Skriftleg spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:910 (2023-2024)
Innlevert: 14.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Svart på: 22.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Det har vært en tragisk start på året, med altfor mange drap på kort tid. I enkelte av sakene har politi og domstol vurdert situasjonen til å ikke være alvorlig nok til voldsalarm, i andre tilfeller har politi og domstol ikke tatt tak selv etter gjentatte lovbrudd.
Fører departementet oversikt over feilaktige beslutninger-, løslatelser- og påtaleunnlatelser som senere resulterer i grove lovbrudd som eksempelvis drap, og får det konsekvenser for politi, påtalemyndighet eller domstol hvis man utøver slett dømmekraft gjentatte ganger?

Grunngiving

Vi har over lang tid sett løslatte gjerningspersoner blitt bedømt til å ha lav gjentakelsesfare eller lav voldsrisiko, samt gjerningspersoner bli løslatt gang på gang etter lovbrudd, som eksempelvis trusler og brudd på besøksforbud, før de deretter begår mer eller mindre grove lovbrudd, og i ytterste konsekvens drap.
I drapssakene som er kommet i år har i noen av tilfellene gjerningspersonene gang på gang brutt besøksforbud, uten at det er tatt tak av politiet, påtalemyndighet eller domstol. I andre tilfeller har politi og domstol besluttet at det ikke var grunnlag for eks voldsalarm, før det like etterpå ble begått drap av de som har opplevd å bli avvist av politiet.
I samfunnet generelt risikerer man å miste jobben hvis man gjør grove feil, spesielt gjentatte grove feil med store konsekvenser. Det er vanskelig å finne feil med større konsekvenser enn meningsløse dødsfall hos uskyldige ofre.
Løslatelser grunnet lav gjentakelsefare hvor deretter gjerningspersoner deretter igjen etter kort tid begår lovbrudd er interessant. Beslutninger hvor voldsrisikoen er lav før det deretter utøves grov vold likeså. Det er av interesse å vite om det føres statistikk over gjerningspersoner som løslates med vurdering å ha lav sannsynlighet for å begå nye grove lovbrudd, vold, voldtekt, drap, eller lav voldsrisiko og som deretter begår nye slike handlinger. Det er også av interesse å vite om det føres statistikk over personene, avdelingene som beslutter løslatelse av gjerningsmenn som deretter begår grov kriminalitet, samt om det får noen konsekvenser å gjentatte ganger løslate gjerningspersoner som etterpå begår grov kriminalitet for de som tar beslutningen.
Eller om det kun er konsekvenser for ofrene i slike saker, og påtalemyndigheten eller personer som besluttet å løslate gjerningspersonen(e) kan få liv på liv på samvittigheten og fortsatt bli vurdert til å være skikket og kompetent nok til å fortsette å utøve jobben sin. Statistikk på slike tilfeller og om det får konsekvenser etterspørres derfor i spørsmålet over.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et stort samfunns- og folkehelseproblem. I ytterste konsekvens tar denne volden liv, slik vi dessverre har erfart de første dagene av 2024.
Justis- og beredskapsdepartementet følger opp politiets arbeid med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom styringen av Politidirektoratet. I tildelingsbrevet til direktoratet for 2024, av 23. desember 2023, framgår det at «vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, inkludert internettrelaterte overgrep, skal prioriteres høyt innenfor straffesaksbehandlingen og i det forebyggende politiarbeidet.» Det vises videre til at politiet må ha særlig oppmerksomhet på oppfølgingen av tiltakene som fremkommer i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i
nære relasjoner. Denne planen, som ble fremmet som en proposisjon til Stortinget 20. desember 2023, inneholder 120 tiltak og det er avsatt 100 millioner kroner til oppfølgingen av planen i 2024.
Vold i nære relasjoner er også gitt høy prioritet i riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsskriv. I rundskrivet både for 2022 og 2023 er bruken av besøksforbud og kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) viet oppmerksomhet. Det understrekes i rundskrivet at politiet skal ha gode rutiner for håndtering av begjæringer om besøksforbud og oppfølging av brudd, herunder systemer for umiddelbar varsling til påtalemyndigheten når det innkommer bruddmeldinger til politiet. Det er videre fremhevet at påtalemyndigheten skal være en pådriver for bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll, og at i saker som innebærer risiko for fremtidige, alvorlige lovbrudd, skal påtalemyndigheten ha god samhandling med politidistriktets dedikerte personell for risikohåndtering.
I desember 2023 kom riksadvokaten i tillegg med et nytt rundskriv om vold i nære relasjoner som erstatter rundskrivet fra 2008 om familievold. I det nye rundskrivet understreker riksadvokaten at det er sentralt at politiet og påtalemyndigheten klarer å identifisere saker om vold i nære relasjoner som kan være forvarsel om drap eller alvorlig vold, slik at etterforsking og beskyttelsestiltak iverksettes.
Justis- og beredskapsdepartementet fører ingen slik oversikt som representanten etterspør. Departementet går ikke inn i politi og påtalemyndighets eller domstolens behandling av enkeltsaker. Domstolens avgjørelser kan angripes med rettsmidler.
For å bidra til økt kvalitet i etterforskning og påtalearbeid gjennomfører Den høyere påtalemyndighet kvalitetsundersøkelser og inspeksjoner. Disse gir verdifull informasjon om eventuelle avvik i straffesaksbehandlingen. Statsadvokatembetene skal påse at politidistriktet utarbeider tiltaksplaner for å avhjelpe eventuelle avdekkede mangler i straffesaksbehandlingen.
Påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak, og ingen utenfor påtalemyndigheten, heller ikke politiske myndigheter eller departement, kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Det er imidlertid etablert egne klageordninger som skal ivareta rettssikkerhet og trygghet for at avgjørelser blir riktige. Dersom man mener at politiet har gjort feil under behandlingen av straffesaken, kan dette påklages til påtalemyndigheten, enten riksadvokaten eller den stedlige statsadvokaten. Klage rettes til det politidistriktet som har etterforsket straffesaken. Dersom man mener at politiet har opptrådt kritikkverdig under tjenesteutøvelsen, kan man sende en klage til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Politimesterens avgjørelse kan påklages til Politidirektoratet. Videre kan forholdet meldes til Spesialenheten for politisaker dersom man mener at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har brutt loven i tjenesten.
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjort evalueringer av bruken av besøksforbud og omvendt voldsalarm. Disse evalueringene følges nå opp av Politidirektoratet og riksadvokaten. Resultatene av en evaluering av adressesperre som beskyttelsestiltak legges frem våren 2024. Evalueringene skal bidra til at politiet benytter sikkerhets- og beskyttelsestiltakene de har til rådighet på en strukturert og systematisk måte, slik at volds- og trusselutsatte får nødvendig vern og beskyttelse. Også bruken av risikovurderingsverktøy, som har stor verdi når det gjelder å forebygge gjentatt vold i nære relasjoner og fange opp alvorlige saker, skal evalueres i 2024.
Lovendringene som gir påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud og ilagte kontaktforbud og som ble vedtatt av Stortinget i desember 2023, vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Departementet arbeider nå med å få iverksatt lovendringene så raskt som mulig.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at regjeringen har under etablering en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå drap begått av daværende eller tidligere partner. Tiltaket følger opp en anbefaling fra Partnerdrapsutvalget (NOU 2020: 17 Varslede drap?). Utvalget understreker i sin rapport at formålet med en permanent kommisjon må være læring og utvikling, ikke fordeling av skyld. Når en ansatt i hjelpeapparatet skal gjennomgå egne valg og handlinger etter et drap, vil frykt for skyld og straff kunne hindre læring. Utvalget mener derfor at kommisjonen verken skal ta stilling til strafferettslige eller sivilrettslige skyld eller ansvarsforhold. Den bør heller ikke vurdere administrative reaksjoner overfor tjenestepersoner eller virksomheter. Departementet legger denne anbefalingen til grunn for etableringen av kommisjonen.