Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:751 (2023-2024)
Innlevert: 18.12.2023
Sendt: 19.12.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 04.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Den 10. november 2021 ble det gjennom et internt notat i Mattilsynet kommunisert at «Det er ikke er generelt grunnlag for å kreve varsling til neste ledd/kjøper ved påvisning av LM (listeria) i lakseslakterienes egen overvåking.»
Er statsråden enig og tilfreds med en slik tolkning?

Grunngiving

16.12 meldte NRK om hvordan konsentrasjoner av bakterien listeria monocytogenes i ikke-varmebehandlede lakseprodukter har ført til flere sykdomsutbrudd i Norge og Europa. Et stort listeriautbrudd i 2022 ved Lerøy Smögen Seafoods i Sverige førte til at 19 mennesker ble alvorlig syke, og 7 døde. Både det svenske Livsmedelsverket og Mattilsynet har sporet listeriastammen ved anlegget i Smögen til Lerøy Midt sine slakterier i Norge.
Ved en tilsynskampanje i 2021, avdekket Mattilsynet konsentrasjoner av listeria på 18 % av de kontrollerte slakteriene. I etterkant sendte Mattilsynet ut skriv til de største oppdrettsselskapene om at lakseslakteriene som råvareleverandører var pliktige i å iverksette tiltak ved funn av listeria, for eksempel å varsle neste ledd i produksjonen ved utbrudd.
Etter påtrykk fra oppdrettsselskapene og sjømatnæringens organisasjoner valgte Mattilsynet allerede høsten 2021 å snu om lakseslakterienes plikt til å varsle neste ledd i produksjonen ved utbrudd av listeria.
Utbrudd og konsentrasjoner av bakterien listeria monocytogenes har i flere år vært et omdømmeproblem for norsk oppdrettsnæring i utenlandsmarkeder, og viser seg også å kunne utsette forbrukere for helserisiko både i Norge og i utlandet. Det vil være interessant å få vite om Statsråden mener at Mattilsynets tolkning av 10.11.2021 er riktig forståelse av regelverket, og om en slik forståelse av regelverket er til det beste for matsikkerheten til forbrukere i Norge.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Listeria monocytogenes (L. monocytogenes) er en bakterie som finnes vidt utbredt i naturen og miljøet rundt oss. De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder listeriabakterier uten å bli syke. L. monocytogenes kan likevel i sjeldne tilfeller føre til alvorlig sykdom og dødsfall hos særlig utsatte personer. Eksempler på særlig utsatte personer er gravide (pga. abortrisiko), personer med nedsatt immunforsvar og eldre med svekket allmenntilstand. Kjølevarer med forholdsvis lang holdbarhetstid, som blir spist uten varmebehandling, har som regel vært smittekilden i slike tilfeller. Røkt og gravet laks og ørret, rakfisk, myke modningsoster og upasteuriserte halvfaste oster, upasteurisert melk og oppskåret kokt kjøttpålegg er eksempler på slike risikoprodukter.
På grunn av denne kjente risikoen er det innført strenge krav til overvåking og kontroll av L. monocytogenes i virksomheter som produserer slike spiseferdige produkter. Disse virksomhetene må kunne dokumentere at produktene ikke vil overskride en maksimumsgrense på 100 bakterier (kolonidannende enheter) per gram vare ved holdbarhetstidens utløp. Maksimumsgrensen på 100 bakterier/g ved holdbarhetstidens utløp er fastsatt med tanke på å beskytte også de sårbare gruppene. Enkelte personer med svært svekket immunforsvar bør allikevel vurdere om det er verdt å ta risikoen ved å spise slike produkter. Derfor gir Folkehelseinstituttet og Mattilsynet også særlige kostholdsråd om slike produkter til de mest sårbare gruppene. Slike råd finnes på Mattilsynets nettsider, på Helsenorge.no og på Folkehelseinstituttets nettsider.
Etter tilsyn med virksomheter som produserer spiseklar sjømat har Mattilsynet erfart at ikke alle produsenter har tilstrekkelig overvåking av L. monocytogenes i råvarer og miljøet.
Dette til tross for at de fleste har fastsatt lang holdbarhet på sine produkter, og det er sannsynlig at L. monocytogenes kan være til stede i råstoff og produksjonsmiljø. På bakgrunn av dette planlegger Mattilsynet å føre tilsyn med virksomheter som produserer spiseklare produkter av fisk, vegetabilske produkter, kjøtt og melk i 2024. Hovedmålet er å påse at produksjonsvirksomhetene er kjent med risikoen og tar ansvar for at spiseklare produkter er trygge.
For lakseslakteriene gjelder de generelle kravene om god produksjonshygiene og risikostyring. L. monocytogenes er en kjent miljørisiko og kan følge med levende fisk, utstyr eller personell inn i slakteriene. Slakteriene overvåker derfor forekomst, og skal iverksette tiltak for å holde nivåene i produksjonsmiljøet så lave som mulig.
Alle næringsmiddelprodusenter har en plikt til å varsle Mattilsynet umiddelbart dersom det foreligger forhold som gir «grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler».
Lakseslakteriene skal varsle Mattilsynet om alle funn av L. monocytogenes som gir grunn til slik mistanke, dvs. ved påvising av unormalt høye nivåer som indikerer tap av kontroll på kritiske punkter i prosessen. Sporadiske funn av små mengder L. monocytogenes i slakterier eller på slaktet laks gir imidlertid ikke «grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler». I slike tilfeller vil det ikke foreligge varslingsplikt verken til Mattilsynet eller mottakervirksomhetene. Bedre veiledning og kontroll av virksomheter som produserer de spiseklare produktene anses i denne sammenhengen som det viktigste tiltaket. Fisk og sjømat er som alle andre matvarer underlagt et strengt regelverk for hva som kan omsettes til forbruker. Reglene skal sikre at sjømat som selges i norske butikker er trygg å spise. Videre vil Mattilsynet sammen med sjømatnæringen vurdere om det finnes, eller kan utarbeides, gode bransjeretningslinjer for overvåking og kontroll med L. monocytogenes i spiseklar sjømat.
Jeg har tillit til Mattilsynets håndtering av saken og at de iverksetter de tiltak som er nødvendige. Det er virksomhetene som har ansvaret for at maten de omsetter er trygg. Jeg forventer derfor at en samlet næring fra fjord til bord tar mattrygghet og omdømme på høyeste alvor og går i dialog med Mattilsynet om eventuelt å utarbeide bransjeretningslinjer.