Dokument nr. 15:609 (2023-2024) Innlevert: 05.12.2023 Sendt: 05.12.2023 Svart på: 08.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den siste tiden har det vært flere oppslag knyttet til uheldige utslag av ny lov om voldsoffererstatning som trådte i kraft i år. Spesielt er det en utfordring at man mister rett på bistandsadvokat når saken blir henlagt, samt antatt voldsutøver får innsyn i saken. Korte frister er i flere saker også et problem. Mange av ofrene er i en veldig spesiell situasjon. Vil statsråden se på endringer slik at man innfrir intensjonen med lovendringen om å få ned ventetiden for ofrene, men også styrker rettsikkerheten?
Emilie Mehl: Forslag til ny voldserstatningslov ble i 2021 lagt frem for Stortinget av Venstre, KrF og Høyre (Prop. 238 L (2020-2021).I lovforslaget ble det blant annet lagt til grunn at hovedregelen skal være at det ikke er behov for advokat for å søke om voldserstatning, og at partene i utgangspunktet heller ikke skal ha behov for advokat under behandlingen av voldserstatningskravet. Vilkåret om at partene kan få dekket advokatutgifter dersom sakens omfang og kompleksitet tilsier det, ble vedtatt i tråd med lovforslaget.Videre var det i det opprinnelige lovforslaget fra Venstre, KrF og Høyre lagt til grunn at påstått voldsutøver skulle være part i saker også uten dom. Dette for å følge opp Norges forpliktelser etter menneskerettighetene, særlig EMK artikkel 8, men også ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sluttet seg til at vi må overholde våre menneskerettslige forpliktelser. Å være part innebærer en rett til partsinnsyn. Som jeg tidligere har påpekt i mitt svar på spørsmål nr. 411 fra stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik tilsier imidlertid ikke retten til partsinnsyn at påstått voldsutøver automatisk får fullt inn syn i sensitive opplysninger. Det gjøres en konkret vurdering av hva det kan gis innsyn i, i hver enkelt sak. For eksempel vil helseopplysninger som ikke er knyttet til voldssaken, og opplysninger om bosted kunne unntas fra innsyn etter forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav a og b.Som stortingsrepresentanten viser til var en av intensjonene bak den nye loven å få ned ventetiden på søknader om voldserstatning. Ny lov bygger på prinsippet om at erstatningskrav som hovedregel skal behandles av domstolene i straffesaken mot skadevolder. Når dommen foreligger utbetaler staten erstatningen tilnærmet automatisk, og krever samtidig regress fra skadevolderen. Dette gir en langt mer rettssikker og effektiv behandling av erstatningskravet, samtidig som den voldsutsatte slipper ventetid og påkjenningen med at saken først behandles i domstolen og deretter hos voldserstatningsmyndigheten. Jeg mener denne løsningen langt på vei innfrir lovens intensjon hva gjelder å sikre effektiv saksbehandling.Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at loven totalt sett har hatt de ønskede effektene. I likhet med stortingsrepresentanten har jeg registrert at det i den senere tid har vært ulike oppslag om ny voldserstatningslov. Jeg mener det er naturlig å evaluere loven etter noe tid. For å få en reell evaluering av den nye loven må den ha virket en stund og det må ha blitt behandlet langt flere søknader etter ny lov enn det har blitt gjort hittil. Det er derfor for tidlig å igangsette en evaluering nå.