Grunngiving

Russisk høyesterett avgjorde torsdag 30. november at den internasjonale LHBTIQ+-bevegelsen skal erklæres som «ekstremistisk». Det betyr i praksis at en tilknytning til LHBTIQ+-bevegelsen legges til listen over hva som kan utløse tiltale for ekstremisme i Russland. Med dette risikerer personer og organisasjoner som støtter skeives grunnleggende menneskerettigheter fengselsstraff i opptil 12 år.
Mina Skoen, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, uttalte samme dag til VG at det har blitt dramatisk verre for skeive i Russland de siste par årene. Hun frykter at lovendringen i praksis vil gjøre at alle skeive blir betraktet som kriminelle. Videre frykter hun at den vil bli brukt vilkårlig til å stilne regimekritikere, og til å skape frykt i LHBTIQ+-bevegelsen. Den vage ordlyden gir myndighetene vide fullmakter for hvordan loven skal anvendes.
Putin har selv flere ganger tatt til orde for det han kaller «familieverdier». Da han holdt sin store tale den 31. september 2022, samme dag som Russland annekterte fire ukrainske regioner, gikk han til et voldsomt angrep på skeives rettigheter i Vesten, og lovet at det aldri skal bli slik i Russland. Putin sa blant annet at Vesten har gått til

«en radikal fornektelse av moralske normer, religion og familie».

Helsingforskomiteen har ved flere anledninger advart om at Norges restriksjoner i å utstede visum til russiske menneskerettighetsforsvarere, journalister, advokater og andre utsatte personer, gjør det farligere å jobbe for et fritt og demokratisk Russland. Norske visumregler gjør at de ikke får mulighet til å reise ut av landet i kortere perioder av hensyn til egen sikkerhet. De kan heller ikke delta i internasjonale fora hvor deres prekære situasjon diskuteres.
Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen, mener norske myndigheter må gjøre det de kan for å bistå menneskerettighetsforsvarere og skeive i Russland. Lindeman uttaler at de tar en enorm personlig risiko ved å jobbe for at skeive skal kunne leve frie og verdige liv og ikke bli fengslet.