Svar
Ingvild Kjerkol: Fagarbeidere har kompetanse som er viktig i hele helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har satt i gang et fagarbeiderløft for helsefagarbeidere og andre fagarbeidere som er viktige for tjenestetilbudet i sykehus og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette arbeidet vil vi følge ytterligere opp, blant annet i den kommende stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Vi må legge til rette for bedre bruk av personellressursene i tjenestene gjennom en effektiv organisering og riktig oppgavedeling, slik også Helsepersonellkommisjonen har pekt på.
Arbeidet for å fremme gode arbeidsmiljøer og gode arbeidsvilkår, hensiktsmessig oppgavedeling og kompetanseutvikling, effektiv organisering av arbeidsprosesser, samt arbeidet for å sikre tilgang til riktig kompetanse – bidrar samlet til rekruttering av fagfolk, også fagfolk med fagarbeiderkompetanse. Dette arbeidet er vi i gang med.
Andelene som har deltidsstillinger er fortsatt høye for noen yrkesgrupper, særlig helsefagarbeidere. Heltidsarbeid gir hensiktsmessig bruk av tid og kompetanse, bidrar til stabil bemanning, er positivt for rekrutteringen og positivt for tjenestetilbudet for pasienter og brukere. Økt omfang av heltidsstillinger byr også på muligheter for årsverksvekst, og virker positivt på sykefraværet, vikarbruken og kontinuiteten i bemanningen. Det gir arbeidstakerne medvirkning, trygghet og forutsigbarhet, både i ansettelsesforholdet og for den enkeltes livssituasjon. Det er stilt krav til helseforetakene om å utvikle heltidskultur og redusere deltid i spesialisthelsetjenesten. Dette er et langsiktig arbeid. I kommunene jobbes det også med å få ned deltidsandelen, og utviklingen har gått i retning av mer heltidsarbeid. Jeg håper de borgerlige partiene støtter opp om heltidskultur i de kommunene de styrer fremover, selv om erfaringene tilsier det motsatte. Samtidig er deltidsarbeid fortsatt utbredt særlig i omsorgstjenestene. Når målsetningen er hele, faste stillinger, er andelen som jobber deltid for høy. Arbeidet for å fremme heltid må derfor fortsette.
Regjeringen understøtter arbeidet for bedre bruk av helsefagarbeidere og andre fagarbeideres tid og kompetanse gjennom en effektiv organisering og riktig oppgavedeling. Tørn-programmet er utvidet fra kun å gjelde for kommunenes omsorgstjenester til å omfatte hele helse- og omsorgstjenesten. Tørn inngår også i regjeringens nylig lanserte fagarbeiderløft og skal bidra til å styrke utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling hos fagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å bevilge 57,9 millioner kroner til programmet. Midlene skal blant annet gå til å styrke arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom helsepersonellgrupper, og andre tiltak som samlet skal bidra til å styrke tilgangen til blant annet fagarbeidere.
Det er stor etterspørsel etter fagarbeidere med kompetanse som er relevant for vår felles helse- og omsorgstjeneste over hele landet. En forsterket satsing på utdanning av fagarbeidere i helse- og omsorgstjenestene, blant annet ved å tilby god praksis og tilstrekkelig antall læreplasser, er et felles ansvar for helseforetak og kommuner.
Det finnes flere måter å bli helsefagarbeider på. Det kan gjøres gjennom videregående opplæring, enten som lærling eller gjennom fagopplæring i skole, gjennom praksiskandidatordningen eller gjennom fagbrev på jobb for voksne. Fagbrev på jobb er en ordning for voksne som er i arbeidsforhold. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, får mulighet til å få fagbrev- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Et annet arbeidsrettet tiltak er Menn i helse. Prosjektet ledes av KS og er et samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og NAV. Menn i helse bidrar til økt rekruttering og kvalifisering av menn til helse- og omsorgstjenester gjennom å gi deltakere en kort erfaring med å jobbe i sektoren og et tilbud om komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeidere.
De regionale helseforetakene arbeider for å rekruttere flere fagarbeidere og har tidligere fått i oppdrag å øke antall lærlinger i relevante lærefag, opprette opplæringskontor for lærlinger i relevante lærefag og opprette et regionalt kompetansedelingsprosjekt for å følge opp målet om flere lærlinger. De regionale helseforetakene skal fortsette dette arbeidet. Det omfatter også å vurdere mulighetene for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i utdanning av fagarbeidere. I kommunene jobbes det også aktivt med å øke antall læreplasser i helsearbeiderfaget i oppfølgingen av Samfunnskontrakt for flere læreplasser 2022–2026 mellom myndighetene, KS, Spekter og andre parter i arbeidslivet. Samfunnskontrakten har som målsetning at alle som er kvalifiserte søkere til en læreplass skal få tilbud om dette blant annet ved å utvikle det lokale og regionale arbeidet for å skaffe flere læreplasser, og at partene forplikter seg til å sette i gang tiltak på eget initiativ. Et annet rekrutteringstiltak er Jobbvinner. En nasjonal satsing med mål om å øke rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenester. Jobbvinner har etablert en god struktur og organisering for mentorordning for nyansatte helsefagarbeidere og sykepleiere innen helse- og omsorgstjenester.
Det er en målsetning at fagarbeideryrket skal være en karrierevei i et helt yrkesliv. Skolering og fagutvikling på arbeidsplassen er viktig for å bygge kompetanse, for trivsel og for å beholde fagfolk. Kompetanseutvikling gjennom høyere yrkesfaglig utdanning er et sentralt virkemiddel for å sikre kompetanseutvikling for fagarbeidere og sørge for at denne møter arbeidslivets behov.
Med andre ord pågår det mye arbeid for å gjøre helsefagarbeider- og andre fagarbeideryrker attraktive. Innsatsen må imidlertid fortsette. Regjeringen mener at fagarbeidere med deres kompetanse blir viktig for å lykkes med omstillingsarbeidet den samlede helse- og omsorgstjenesten står overfor.