Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvor stor andel av norske fengselsceller har per i dag ikke installert og tatt i bruk pust- og bevegelsessensorer, og hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at flere norske fengselsceller tar slikt teknisk utstyr i bruk, som et verktøy i kampen for å redusere antall dødsfall i norske fengsler?
Grunngiving
Et enstemmig Storting vedtok i 2021 en endring av straffegjennomføringslovens paragraf 29 a, som lyder:
«Kriminalomsorgen kan installere teknisk utstyr på innsattes rom som varsler dersom pust og bevegelse avviker fra det normale, for å avverge fare for liv og helse».
Slike sensorer kan bidra til å avdekke manglende pust og bevegelse hos en innsatt gjennom et varslingssystem som er tilkoblet vaktperson, og kan dermed bidra til å forebygge selvdrap, overdoser og andre uønskede hendelser. Sensoren kan etableres som del av infrastrukturen i cellene, uten noen fysisk påkobling til den innsatte. Sensorene er ikke ment å erstatte eksisterende rutiner, men supplere menneskelig kontakt og tilstedeværelse.
De siste års tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet og årsrapporter for Kriminalomsorgen har pekt på viktigheten av å forebygge selvskading og selvdrap blant innsatte i fengsler. Også regjeringens handlingsplan for forebygging av selvdrap 2020-2025 omtaler selvdrap i fengsler, og trekker frem utvidet bruk av puste- og bevegelsessensorer som tiltak.
Den 1. mars 2023 la Sivilombudet frem en rapport om selvdrap og selvdrapsforsøk i fengsel. Denne rapporten avdekker klare mangler i Kriminalomsorgens arbeid for å forebygge selvdrap i fengslene, og at myndighetenes oversikt over antall selvdrap er for dårlig. Sivilombudet mener at det bør iverksettes tiltak for å styrke og systematisere fengslenes tiltak for å forebygge selvdrap ved å gi fengslene mest mulig effektive og kunnskapsbaserte arbeidsmetoder.