Skriftleg spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:389 (2023-2024)
Innlevert: 10.11.2023
Sendt: 10.11.2023
Svart på: 17.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva vil statsråden gjøre for å snu den negative trenden i bruken av og satsingen på jernbanen på Sørlandet, og hvordan vil statsråden sikre at klimautvalgets rapport blir en vesentlig del av transportplanleggingen fremover?

Grunngiving

Onsdag 1. november kunne vi lese på NRK Sørlandet om professor Anders Langeland som mener Sørlandsbanen står i fare for nedleggelse. De siste ti årene har antallet passasjerer blitt redusert med en tredjedel. Samtidig har det blitt bygget stadig mer sammenhengende motorvei på Sørlandet. Dette har forkortet reisetiden betraktelig for bilister. Passasjerene langs sørlandsbanen opplever at punktligheten er blitt så upålitelig at de ikke lenger tørr å forholde seg til toget når de skal reise fra sted til sted. Dette har selvsagt ført til at passasjertallet er gått ned. For å øke punktligheten ønsker nå Jernbanedirektoratet å redusere antall stopp på distriktsstasjonene, noe som vil redusere attraktiviteten til toget ytterligere. Dette må sees i sammenheng med at regjeringen gang på gang prioriterer vei over jernbane.
Regjeringens nedsatte klimautvalg lanserte nylig «NOU 2023:25: omstilling til lavutslipp». Utvalget peker blant annet på at:

«Det er en høy grad av stiavhengighet i transportsystemet, både på samfunnsnivå og for enkeltpersoner. Stiavhengighet skapes gjennom den infrastrukturen som eksisterer og fungerer […], Dersom det blir bygget ut gode veier, og ikke jernbane, gjør dette at transporten i større grad blir basert på veisystemet».

Videre sier utvalget at for å omstille transportsystemet til lavutslipp er det sentralt å «[…]flytte det som kan flyttes til transport med lavere ressurs- og energiforbruk og utslipp[…]». For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er det vesentlig å planlegge for at miljøvennlig transport må bli mer aktuelt alternativ når folk velger fremkomstmiddel. Utviklingen på Sørlandet går altså i helt feil retning – bort fra målet om reduserte utslipp og mot en større stiavhengighet med personbilen som viktigste fremkomstmiddel.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jernbanesektoren arbeider hardt for å øke punktligheten slik at alle reisende skal kunne stole på at toget kommer og går når det skal. Sammen har Bane NOR, togselskapene og Jernbanedirektoratet laget en omfattende plan med formål å bedre stabiliteten i driften. Tiltakene i planen er fordelt på flere fylker og strekninger hvor punktligheten i dag ikke er god nok.
Jernbanen er et komplekst system med mange avhengigheter, og små endringer kan potensielt gi store konsekvenser. Eksempelvis vil det å spare inn tiden det tar å stoppe på enkelte mindre stasjoner kunne ha uventet stor positiv effekt langt utover den linjen stoppene ligger på. Sørlandsbanen er i hovedsak enkeltspor der togene kun kan passere hverandre på enkelte stasjoner. Dagens ruteplan for Sørtoget er derfor svært sårbar selv ved mindre forsinkelser. 2021 og 2022 var punktligheten for Sørtoget på 73 prosent, vesentlig under målet på 90 prosent. Forsinkelsene for Sørtoget kan lett forplante seg til øvrig togtrafikk siden ankomsten til Egersund og Drammen må passe inn i den tette togtrafikken inn mot hhv. Stavanger og Oslo. I arbeidet med å bedre punktligheten og driftsstabiliteten på jernbanen er det derfor viktig at alle tiltak vurderes, også stoppstruktur. Bane NOR og øvrige jernbaneaktører vil fortsette det viktige arbeidet med å analysere og identifisere alle potensielle punktlighetsforbedrende tiltak og komme med oppdaterte anbefalinger for å bedre reisehverdagen for de reisende og godskundene.
De fleste av togstoppene som berøres har færre enn tre reisende per dag som benytter den enkelte stasjon og den aktuelle avgangen, og noen har én reisende i gjennomsnitt. Endring i ettermiddagsavgangen fra Oslo til Stavanger som ikke lenger vil stoppe på Nordagutu får størst konsekvens. Endringen berører i gjennomsnitt 4,5 reisende per avgang. Til sammenligning vil en bedret punktlighet forbedre reisehverdagen for svært mange flere reisende på Sørlandsbanen.
I tillegg til endringer i stoppmønsteret gjøres det også andre tiltak for å forbedre punktligheten på Sørlandsbanen. Det pågår en omfattende fornyelse av kontaktledning på Sørlandsbanen, som vil pågå til 2026. Videre er det planlagt sporfornyelse, arbeid med flomsikring, drenering og fornyelse av tunneler. I planene til Bane NOR er det i 2024 lagt opp til å bruke om lag 700 mill. kroner til vedlikehold og fornyelse på Sørlandsbanen på strekningen mellom Neslandsvatn og Stavanger.
Jernbanedirektoratet vil, sammen med Bane NOR, evaluere dette tiltaket i 2024 for å få innsikt i effekten på punktligheten ved å sløyfe togstopp. Færre stopp gir bedre robusthet i ruteplanen, og på strekninger med lang avstand mellom kryssingspunkter (som på Sørlandsbanen), forventes økt robusthet i ruteplanen å gi en god effekt på driftsstabiliteten, og dermed et bedre tilbud til mange reisende på Sørlandsbanen. Jeg vil følge denne prosessen nøye. Jeg vil også vurdere hvordan fylkeskommunene kan involveres bedre når det er nødvendig å gjøre endringer i rutemodellen av hensyn til kapasiteten i nettet.
Når det gjelder oppfølgingen av klimautvalgets rapport NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050, sendte Klima- og miljødepartementet denne på offentlig høring 31. oktober. Høringsfristen er 30. januar 2024. Hvordan rapporten ev. skal følges opp vil regjeringen måtte komme tilbake til etter høringsfristens utløp.