Mona Fagerås (SV): Hva er den overordnede begrunnelsen for at kommuner med færre innbyggere med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet fra staten, er ikke dette en etterlevning fra hvordan ting ble drevet på landsbygda for veldig lenge siden når bønder og fiskere hadde hjemmeværende koner, og vil den nye kommunalministeren se på kostnadsnøklene for hvordan en beregner barnehagetilskuddet og kunne dette være noe den nye kommunalministeren kunne tenke seg å gå nærmere etter i sømmene?
Grunngiving
Når staten skal regne ut hvor stort tilskudd kommunene skal få til barnehagene, så ser de blant annet på utdanningsnivået i befolkningen. Hvis innbyggerne i kommunen i snitt har et lavt utdanningsnivå blir kommunen trukket i rammetilskudd fra staten. Staten tror åpenbart at innbyggere med høyere utdanning og behov for barnehageplass henger sammen. Dette må være en etterlevning fra gamle dager! Pr i dag er nok behovet for barnehageplass like stort om barnets foreldre er sykepleier eller fisker. Dette er jo dekningsgraden på over 90 % et bevis på. Likevel altså får kommunene lavere utdanningsnivå mindre penger enn kommuner med høyt utdanningsnivå. Merkelig! Da jeg tok opp denne saken forrige periode med forrige regjering ble jeg via media lovet at dette skulle en endre på. Mine tilbakemeldinger tyder nå på at dette ikke er gjort noe med. I Brønnøy kommune f. eks har det nye kommunestyret blitt informert at de blir redusert med 2.5 mill. i drift barnehage pga. lavt utdanningsnivå i kommunen. Også i min hjemkommune Vestvågøy som har over 250 aktive fiskere og i tillegg er Nord-Norges nest største jordbrukskommune lider under denne "forgubba" og åpenbare distriktsfiendtlige ordningen. Men også industrikommuner som Sarpsborg er dette en felle. Mens kommuner som Bærum, med innbyggere med høy utdanning, tjener på ordningen.