Dokument nr. 15:210 (2023-2024) Innlevert: 22.10.2023 Sendt: 23.10.2023 Svart på: 03.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Sivert Bjørnstad (FrP): I svar på spørsmål nr. 40 om regjeringens forenklingsarbeid skriver statsråden at "I forenklingsarbeidet har det ikke vært norsk politikk å operere med et nettomål, dvs. at man fra realiserte forenklingsgevinster skal trekke fra nye administrative kostnader som kommer til i den aktuelle perioden." Samtidig opplyser statsråden om at det i denne stortingsperioden er tallfestet forenklingsgevinster for om lag 1,7 mrd. kr. Hva er beregnet sum for foreslått/vedtatt politikk som påfører næringslivet byrder og administrasjonskostnader?
Jan Christian Vestre: Forenkling og digitalisering sparer ressurser og gir konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Derfor har jeg vært opptatt av forenklingsarbeidet helt siden jeg ble næringsminister. Vi har så langt forenklet for om lag 2 milliarder kroner. Etter hvert som vi jobber oss gjennom tiltakene, vil stadig mer bli iverksatt. Senest den 2. november 2023 lanserte vi det digitale Løsøreregisteret på ny plattform. Tidligere har næringslivet måtte vente fire dager på lån, nå kan lån utbe-tales samme dag det tinglyses. Det betyr raskere tilgang til kapital for kundene og dermed raskere muligheter for investeringer.Samtidig som eksisterende regelverk forenkles, innføres det også nytt regelverk med til dels betydelige etterlevelseskostnader for næringslivet. Jeg forstår godt at representanten er opp-tatt av dette. Det kan være regler som medfører økte etterlevelseskostnader, men som like-vel er viktige på grunn av høy nytteverdi på samfunnsnivå. Det betyr at ikke alle nye lovreguleringer kan betraktes som en unødvendig kostnad. Et eksempel på nytt regelverk er den nye taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Det er mange gode grunner til å rapportere om dette, særlig for å gjøre det lettere å kanalisere midler til grønne investeringer. Andre eksempler er lovverket om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), fremme av likestilling og hindre diskriminering (aktivitets- og redegjørelsesplikten), tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) og direktivet om bærekraftsrapportering.Her er det imidlertid viktig å påpeke at kostnadene i hovedsak vil pålegges de største bedriftene som relativt sett bruker mindre ressurser på å håndtere nytt regelverk enn de små. I NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering er det eksempelvis anslått at om lag 2100 foretak vil bli omfattet av de nye kravene, mens de mange hundretusenvis av små og mellomstore foretak ikke pålegges rapporteringsplikt. Vi har per i dag ingen tallfesting av kostnader ved hvert enkelt foreslått eller vedtatt regelverk. Vi jobber imidlertid med å utarbeide en oversikt over og synliggjøre tiltak som har medført, eller vil medføre, vesentlig merarbeid for næringslivet. Regelrådet kartlegger løpende antatt omfang av nye kostnader for næringslivet forbundet med hvert enkelt forslag. Av 279 kartlagte forslag i 2022 vurderer de at fem hadde et høyt omfang av nye kostnader, mens 63 hadde et middels omfang og 153 et lavt omfang. Et høyt omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører betydelige kostnader for mange berørte. Middels omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører høye kostnader for noen berørte, eller lave kostnader for mange berørte. Lavt omfang av nye kostnader innebærer at de nye kostnadene anses som marginale. Det kan for eksempel være forslag der den eneste nye kostnaden er å gjøre seg kjent med nytt regelverk. Regelrådets kartlegging viser altså at kun et fåtall saker har et stort omfang av nye kostnader for næringslivet (både mange berørte og høye kostnader). Forslag som innebærer netto besparelse, er forslag der Regelrådet vurderer at besparelser eller lettelser for næringslivet er klart større enn nye kostnader. Av de 279 kartlagte forslagene, var 58 i denne kategorien.