Dokument nr. 15:179 (2023-2024) Innlevert: 19.10.2023 Sendt: 20.10.2023 Svart på: 27.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Ingunn Foss (H): Automatisering og kunstig intelligens kan gi effektiviseringsgevinster i politiet. Det forutsetter at politiet har ressurser og lovmessig adgang til å utvikle og teste nye teknologiske løsninger.Mener statsråden at det lovmessige grunnlaget politiet har i dag er godt nok til å utnytte mulighetene ny teknologi som kunstig intelligens gir, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å utvide politiets mulighet til å utvikle bruk av kunstig intelligens?
Emilie Mehl: Den teknologiske utviklingen går raskt. Det er viktig at politiet både har ressurser til å utvikle nye teknologiske løsninger og er underlagt et regelverk som er tilpasset bruk av slike løsninger, slik at etaten kan holde tritt med den digitale utviklingen i samfunnet. Dette er nødvendig både for effektiv kriminalitetsbekjempelse og for god og effektiv løsning av andre deler av politiets samfunnsoppdrag.Gjeldende regelverk muliggjør i stor grad at politiet allerede i dag kan utvikle og teste nye teknologiske løsninger. Politiet har allerede tatt i bruk automatisert saksbehandling og beslutningsprosesser på flere områder. I den nokså nylig vedtatt bestemmelsen i politiregisterloven om behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, er bruk av automatiserte analyseverktøy angitt som et aktuelt verktøy for PSTs utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Bestemmelsen har foreløpig ikke trådt i kraft.Jeg er i dialog med politiet om deres vurderinger av og behov for utvikling av teknologiske løsninger og systemer som benytter ny teknologi, også kunstig intelligens. Politidirektoratet er gjennom tildelingsbrevet bedt om å løfte problemstillinger og eventuelle behov for regelverksendringer som måtte dukke opp i arbeidet med pågående digitaliseringsprosjekter, til departementet. Fra departementets side arbeides det kontinuerlig med å sikre et oppdatert regelverk som er tilpasset ny teknologi. Blant annet vurderer vi innspill fra direktoratet til lovendringer som muliggjør bruk av helautomatiske avgjørelser på spesifikke områder.Utvikling, testing og bruk av kunstig intelligens er fortsatt i en tidlig fase. Som beskrevet i Prop. 1 S vil jeg prioritere at politiet, PST og påtalemyndigheten skal vurdere bruk av ny teknologi som kunstig intelligens og stordata som kan gi økt kvalitet og effektivitet i deres oppgaveløsninger. Det forventes at ny teknologi vil utfordre dagens rammevilkår og at det vil være behov for regelverksendringer for å regulere bruken av kunstig intelligens i politiet. Ved reguleringen nasjonalt må det ses hen til pågående regelverksutvikling internasjonalt. Effektiv regulering av kunstig intelligens krever internasjonale løsninger. I EU og Europarådet arbeides det med et felles regelverk for bruk av kunstig intelligens, som vil påvirke reguleringen av kunstig intelligens i Norge. Norge deltar i Europarådets arbeid, og vi følger også arbeidet i EU tett.Digitalisering, både ved økt bruk av automatisering og kunstig intelligens, vil kunne gi effektiviseringsgevinster i politiet. Utvikling av teknologiske løsninger til politiets oppgaveløsning er imidlertid ressurskrevende. Politiet har i dag mye utdatert teknologi og har begrenset mulighet til å utvikle nye løsninger og kapasiteter før det er gjort vesentlige oppgraderinger av infrastruktur og foreldede systemer. En hovedprioritering for politiet i 2024 er derfor å sikre trygg og stabil drift av IT-infrastrukturen. Dette er avgjørende, både for å sikre god operativ evne, mer effektiv kamp mot kriminalitet, adekvat beredskap og for å kunne tilby bedre forvaltningstjenester til innbyggerne. Regjeringen foreslår derfor i statsbudsjettet for 2024 å øke politiets bevilgning med 35,5 mill. kroner til å drifte IT-løsninger i 2024.