Skriftleg spørsmål fra Grunde Almeland (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2809 (2022-2023)
Innlevert: 07.08.2023
Sendt: 08.08.2023
Svart på: 15.08.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kan statsråden si når vi kan forvente at de ulike tiltakene i tiltaksplanen for fosterhjemsrekruttering skal være iverksatt, kommer det flere hastetiltak og hvilke tiltak planlegger statsråden på lengre sikt?

Grunngiving

Til enhver tid venter omkring 200 barn og unge i Norge på plass i fosterhjem. Når det kommunale barnevernet ikke har plass, skal Bufetat bistå med å finne plass. Bufdir kan opplyse om at bistandsplikten ble brutt 16 ganger bare i juli 2023, og hele 60 ganger siden høsten 2022. I «Tiltaksplan for fosterhjemsrekruttering» av 26. juni 2023 har statsråden lagt fram 19 tiltak for å bøte på kapasitetsmangelen.
I Aftenpostens artikkel «Statsrådens hastetiltak imponerer ikke ledere i barnevernet» publisert 1. august 2023 kan vi lese at barnevernsledere ikke er fornøyde med planen. De betegner tiltakene som vage og uforståelige. I tillegg er flere av de foreslåtte tiltakene testet med liten effekt. De mener at to av tiltakene er spesielt problematiske: å løsne på kompetansekravet hos ansatte, og å blande ungdommer med ulike utfordringer i samme institusjon. Spørsmålsstiller er i likhet med barnevernslederne bekymret for at enkelte av statsråden foreslåtte løsninger på fosterhjemskrisen er å senke kvaliteten på tjenestene som tilbys barn i svært sårbare situasjoner.
På lengre sikt har vi behov for en fosterhjemslov som bedre ivaretar fosterbarna og fosterfamiliene sine rettigheter. Dette har regjeringen selv varslet i Hurdalsplattformen at skal komme, men statsråden har ikke levert på dette løftet.
Allerede i Meld. St. 17 (2015-2016), en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen initiert av Venstre, ble det pekt på at fosterforeldre som har erfart uforutsigbare økonomiske rammer og sviktende oppfølging, kan vegre seg for å påta seg et nytt fosterhjemsoppdrag.
Barneombudet kommer i rapporten «Blod er ikke alltid tykkere enn vann» fra juni 2023 med en rekke anbefalinger til regjeringen for å styrke rekrutteringen av fosterhjem, herunder styrkede partsrettigheter for fosterbarn og fosterforeldre.
Spørsmålsstiller har i Dokument nr. 15:2771 (2022-2023) og Dokument nr. 15:1605 (2022-2023) pekt på at fosterforeldre i flere tilfeller taper økonomisk på å være fosterforeldre. Barneombudet peker i sin rapport på at det er behov for å styrke fosterforeldres rammevilkår, samt å lovfeste standardiserte rammevilkår, for å bidra til å skape forutsigbarhet og ensartet praksis nasjonalt. Lovfesting er anbefalt i NOU 2018: 18 og NOU 2023: 7 med tilsvarende begrunnelser.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eit viktig mål for meg i fosterheimsomsorga er at færre barn skal vente lenge på fosterheim. Dette har vore ei utfordring over lang tid, og noko som fleire regjeringer har jobba med å finne ei løysing på. Når barn ikkje veit når dei skal flytte eller kor dei skal bu, blir det vanskeleg å finne tryggleik, finne vener og slå seg til ro på skule og fritidsaktivitetar.
Situasjonen er, som spørsmålsstiller òg påpeikar, urovekkjande. Eg har derfor sett behovet for tiltak som kan setjast i verk på kort sikt for å kunne rekruttere fleire fosterheimar til dei barna som venter på fosterheim akkurat no. Det er grunnen til at vi har lansert denne tiltaksplanen, der vi kjem med fleire strakstiltak som skal bidra til å gjere noko med situasjonen raskt.
Dette er tiltak som skal kunne gjennomførast innanfor eksisterande rammer. Grunngivinga for dette er nettopp at dette er tiltak som skulle kunne setjast i gang raskt, og som ikkje fordrar lange prosessar før iverksetjing. Fleire av tiltaka i planen er derfor allereie sett i verk, og dei resterande tiltaka forventar eg at direktoratet er i gang med å etablere.
Tiltaka må få verke ei tid før det blir gjort eventuelle endringar, men eg vil følgje nøye med på framdrifta til tiltaka i planen, og om det fører til forbetring. Departementet legg opp til tett dialog med Bufdir om tiltaka i tida framover, og eg vil gjere justeringar dersom eg ser behovet for det.
Før tiltaksplanen vart utarbeida hadde eg innspelsmøte med fleire store aktørar på feltet, mellom anna KS, Norsk Fosterhjemsforening, Norsk barnevernleiarorganisasjon, Fellesorganisasjonen og Fagforbundet. Sjølve tiltaka i planen vart utforma i etterkant av desse møta, og fleire av tiltaka er i stor grad utarbeidd med utgangspunkt i deira syn på kva som er utfordringsbiletet og kva som må gjerast. Den overordna tilbakemeldinga frå aktørane er at tiltaka i stor grad vil bidra til å heve kvaliteten på fosterheimsarbeidet, men som eg har poengtert tidlegare, vil tiltaksplanen på langt nær løyse heile krisa. Utover dei strakstiltaka som no blir iverksett, vil det vere behov for tiltak på lengre sikt for å løyse utfordringar med å skaffe nok fosterheimar. Regjeringa har derfor òg satt i gang eit større arbeid med ei melding til Stortinget om fosterheimar. I den kommande meldinga vil vi mellom anna sjå på dei økonomiske rammene for fosterfamiliar, som pensjon, godtgjering og forsikring, og betre oppfølging av fosterheimane.
Vidare har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidd faglege tilrådingar til kommunane om dei økonomiske rammevilkåra til fosterheim, som tredde i kraft 1. januar 2022. Direktoratet arbeider også med faglege tilrådingar til kommunane om rettleiing og oppfølging av fosterheimar. I tillegg har Bufdir utvikla eit nytt opplærings- og oppfølgingsprogram for fosterfamiliar (Solid). Målet er at dette kan gi fosterforeldre meir føreseielege rammer og betre oppfølging av fosterheimane. Solid har blitt teke godt imot i kommunane. Direktoratet utviklar nye modular av programmet for at det skal kunne famne ulike situasjonar og ulike typar fosterheimar. Vi har òg gitt midlar til utviklingsprosjekt, der kommunane samarbeider om å få på plass betre oppfølgings- og rettleiingstilbod, av fosterheimar. Departementet følgjer no opp høyringa av ny forskrift om fosterheimar. Forslaget tydeleggjer barnevernet sitt ansvar for å følgje opp barn og fosterfamiliar på ein god måte. Det tas sikte på at forskrifta skal setjast i kraft i haust.