Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2773 (2022-2023)
Innlevert: 02.08.2023
Sendt: 03.08.2023
Svart på: 10.08.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): I februar 2021 vedtok Stortinget flere tiltak for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Et av de viktigste blant disse, var vedtaket om at rabatter oppnådd i forhandlinger mellom leverandør og kjede i større grad skal følge varen og komme forbrukerne til gode.
Hvor langt har regjeringen kommet i arbeidet med å følge opp dette vedtaket, og når kan Stortinget forvente at departementet kommer med forslag til hvordan rabatter som oppnås i forhandlingene i større grad følger varen?

Grunngiving

I behandlingen av stortingsmelding 27 (2019-2020), Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane vedtok Stortinget åtte tiltak som skal styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Tiltak som vil kunne gi et økt mangfold av varer til lavere priser til forbrukerne, deriblant forslag om mer åpenhet i verdikjeden, konkurranse i distribusjonsleddet og kontroll av vertikal integrasjon. Året etter vedtok Stortinget ytterligere ti tiltak som blant annet går på EMV og vertikal integrasjon (Innst. 322S).
Et av de viktigste vedtakene fra stortingsmeldingen er og var vedtak nummer 574:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Informasjon om hvor i prosessen regjeringen er for å følge opp vedtaket, om de i det hele tatt har begynt, er imidlertid verken å finne på statsrådens liste eller signalisert som en sak regjeringen vil ta tak i.
Prinsippet om at rabatt skal følge varen er viktig i et forbrukerperspektiv, både på kort og lang sikt. Det har til hensikt at de gevinster kjedene oppnår i forhandlingene med en leverandør i større grad skal komme forbrukerne til gode. I den offentlige debatten diskuterer man hvordan en av handelsaktørene/kjedene oppnår bedre betingelser enn sine to konkurrenter. Likevel ser vi at forbrukerprisene i butikk er nærmest identiske mellom de tre kjedene. Det viser at selv om en kjede oppnår bedre betingelser er det ikke gitt at disse videreføres til butikkhylla. Det forverrer konkurransesituasjonen mellom de tre kjedene, det svekker konkurransekraften til de uavhengige merkevareleverandørene og det frarøver forbrukerne den prisreduksjonen de normalt skulle ha fått.
Vi har opplevd til store prisøkninger det siste året, og prisene ser ut til å stige ytterligere. Stortinget har allerede vedtatt et viktig verktøy som kan føre til reduserte priser både på kort og lang sikt. Likevel har regjeringen ikke prioritert å gjennomføre dette, og det er usikkert om de i det hele tatt har begynt å arbeide med det.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av at det skal være effektiv konkurranse i dagligvarebransjen, og prioriterer arbeidet med tiltak for å styrke konkurransen høyt. Regjeringen har derfor iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.
Representanten viser til at vedtak nr. 574 er viktig i et forbrukerperspektiv. Jeg kan forsikre representanten om at forbrukerhensyn er sentralt i alt det arbeidet vi gjør for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Tøff konkurranse kommer forbrukerne til gode, for eksempel i form av lavere priser og bedre utvalg. Derfor er arbeidet vi gjør for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen viktig. Dette arbeidet har blitt desto viktigere i kjølvannet av den høye prisveksten på dagligvarer den siste tiden - en prisvekst som er krevende for mange. Den 10. august la Statistisk Sentralbyrå fram oppdaterte tall for konsumprisindeksen. Tallene viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har økt med 8,9 prosent de siste tolv måneder (juli 2022 – juli 2023). Til sammenlikning var tolvmånedersveksten i juli (juni 2022 – juni 2023) på 13,4 prosent. Dette innebærer en nedgang i tolvmånedersveksten på 4,5 prosent.
Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene som er iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen, og dermed bidra til lavere priser og større utvalg for oss forbrukere. For at grepene vi tar skal bli så gode og effektive som mulig, har regjeringen iverksatt flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene som iverksettes ikke får uforutsette konsekvenser. Tiltakene i planen består av:

- å undersøke hvorfor prisveksten ut til forbrukerne er høyere enn fra produsentene og leverandørene,
- å undersøke hvilken virkning prissignaliseringen som foregår før prisøkningene som foretas to ganger i året har,
- å undersøke hvordan prisene i bransjen settes mer generelt,
- en vurdering av et eventuelt forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpspriser,
- å kartlegge omfang og analysere virkninger av kjedenes egne merkevarer,
- å kartlegge omfang og analysere virkninger av vertikal integrasjon på alle ledd i næringskjeden,
- forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive avtaleklausuler som stenger konkurrenter ute fra attraktive butikklokaler og hindrer nyetablering,
- å vurdere å senke terskelen for når aktørene anses som dominerende og noe som medfører strengere krav til adferden deres,
- mer penger til Dagligvaretilsynets arbeid med å bidra til ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler i bransjen,
- flere virkemidler til Konkurransetilsynet

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som vil gi mer informasjon om prisfastsettelsen i verdikjeden. Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å gjennomføre en studie som undersøker lønnsomhet og marginer for aktører i de ulike leddene i verdikjeden. Tilsynet utreder også hvilke konsekvenser dagligvareaktørenes praksis med å forhandle priser to ganger i året, med virkning fra 1. februar og 1. juli, har for prisdannelsen og vil foreslå mulige tiltak. Det er i revidert nasjonalbudsjett 2023 bevilget 3 millioner kroner til Konkurransetilsynet til dette arbeidet. Nærings- og fiskeridepartementet og Konkurransetilsynet har gjennomført møter med en rekke dagligvareaktører for å få innspill til utformingen av undersøkelsene. Studiene er planlagt ferdigstilt i løpet av 2023.
Tiltak som griper inn i forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører, for eksempel krav som binder dagligvareaktørene til å videreføre rabatter på enkeltvarer eller varekategorier nedover i distribusjonslinjen, kan få effekter som er vanskelige å overskue på nåværende tidspunkt. Det er ikke gitt at slike tiltak vil bidra til mer effektiv konkurranse og lavere priser. Det er risiko for at kontraktene mellom dagligvareaktørene blir mindre effektive sammenliknet med dagens situasjon, blant annet fordi forhandlingsfrihet mellom markedsaktører som regel er det som fører til de mest effektive resultatene. Det er også viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt å forutse hvilken effekt rabatter leverandører gir på enkeltvarer har for sluttsummen på kassalappen.
De overnevnte studiene og utredningene vil gi informasjon som er viktig i den videre vurderingen i forbindelse med oppfølgingen av vedtak nr. 574. Mulige tiltak knyttet til hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen, vil derfor vurderes nærmere når resultatene fra disse studiene foreligger.
Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og det er ikke ett enkelttiltak som vil løse alle utfordringene. Regjeringen jobber derfor med flere tiltak samtidig. Alle tiltakene vi vurderer omfatter kompliserte problemstillinger og krevende vurderinger. Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi kommer fram til gode tiltak som bidrar til tøff konkurranse til det beste for forbrukeren. Setter vi i gang med feil tiltak, kan det få motsatt effekt enn det vi ønsker.
Jeg er glad for den tverrpolitiske enigheten for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, og ser fram til videre dialog med Stortinget om tiltak som kan føre til bedre konkurranse i verdikjeden dagligvarebransjen. Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon om hvordan vedtak nr. 574 følges opp.