Skriftleg spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2721 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Svart på: 10.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Flere aktører i politi-Norge roper varsku for at politiberedskapen svekkes. Siden regjeringen tiltrådte har det blitt over 400 færre politifolk i politidistriktene.
Ser statsråden at penger som går til å åpne nye kontorer går på bekostning av flere politifolk, beredskap og effektiv kriminalitetsbekjempelse?

Grunngiving

Viser blant annet til flere spørsmål fra stortingsrepresentant Stensland i juni 2023 og et innlegg i Nordnorsk debatt av Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund. Skatvold skriver at:

«[n]år regjeringsrepresentanter forsøker å gi inntrykk av økt aktivitet i politiet er det en direkte usannhet som må frem i lyset. Nesten alle distrikt må ned i bemanning og det er ikke fagforeningene som alene sier dette. Utallige politiledere bekrefter det samme».

Videre skriver Skatvold at:

«[i] politidistriktene Troms, Nordland, Trøndelag, Innlandet og Sør-Øst har regjeringen besluttet å opprette nye tjenestesteder med en detaljstyring på fem årsverk ved hvert tjenestested. Ingen, bortsett fra politikerne, vet hvorfor regjeringen har besluttet å opprette disse stedene nå eller hvilke kriterier eller vurderinger som ligger til grunn. Parallelt reduseres bemanning og aktivitet i de nevnte politidistriktene».

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Denne regjeringen prioriterer politiet. Noe av der første vi gjorde da vi tiltrådte, var å styrke politiets budsjetter med 200 millioner kroner utover forslaget fra den tidligere regjeringen. I RNB i år sørget vi for ytterligere 550 millioner kroner til politiet. Høyre foreslo derimot i sitt alternative statsbudsjett for 2023 å kutte i politiet med om lag 380 mill. kroner. Når budsjettsituasjonen i politiet er stram, skyldes det blant annet den uvanlig høye prisstigningen i samfunnet og at politiet etter eget utsagn hadde «litt for høy fart» inn i 2023. Uten regjeringens styrkinger av politibudsjettene, hadde situasjonen vært enda mer krevende.
Videre var det 31.05.2023 14 953,6 årsverk i politidistriktene. Det er 142,1 årsverk mer enn i fjor (31.05.2022), 565,3 årsverk mer enn før regjeringsskiftet (31.05.2021) og 3162,2 årsverk mer enn for ti år siden (31.05.2013). Så vil det selvsagt være variasjoner mellom avdelinger, seksjoner, måneder (politiet ansetter typisk om sommeren og har avgang gjennom året) mv., noe som kan være krevende for dem det gjelder, men hovedtendensen er at det har blitt flere politifolk.
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen satt av 75 mill. kroner til tiltak som fører politiet nærmere folk og gir bedre lokale polititjenester og beredskap og mer tilgjengelig politi for folk i hele landet. Dette er en svært liten del av den totale styrkingen av politiet regjeringen har gjennomført, anslagsvis under 10 prosent. Tilleggsbevilgningen til lokale polititjenester går ikke på bekostning av flere politifolk, beredskap og effektiv kriminalitetsbekjempelse – tvert imot bidrar denne satsingen til å nå alle disse tre målene.
Den største kostnaden ved de nye tjenestestedene er ikke husleie, men lønnen til de som skal jobbe der. Politiets tilstedeværelse og innsats er ønsket i hele Norge. Gjennom de nye tjenestestedene ønsker vi å gi bedre lokale polititjenester og beredskap. Det gjør vi for å sikre folks trygghet i hele Norge, noe som er en viktig prioritering for regjeringen.