Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2659 (2022-2023)
Innlevert: 25.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Svart på: 29.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Samferdselsdepartementet mottok i oktober 2022 utredningen om personalbillettordningen fra Jernbanedirektoratet.
Når regner ministeren med at departementet vil konkludere i denne saken, og vil regjeringen i mellomtiden gjøre noe for å forhindre at enkeltselskaper innfører høyde egenandeler for personalbillett til pensjonerte ansatte som har en avtalt rett til slik billett, på andre måter svekker ordningen eller til og med trekker seg ut av ordningen?

Grunngiving

I januar 2023 svarte samferdselsministeren på spørsmålet "Dok. nr. 15:1093 (2022-2023)" om personalbillettordningen innen jernbanen og dens fremtid. Det er fem måneder siden, og ennå er det ikke kommet en konklusjon. Denne representant lurer derfor på om det i det minste er mulig å si noe om når beslutningen vil komme.
I mellomtiden har det skjedd ytterligere forverringer i ordningen ute i selskapene enn da spørsmålet ble stilt. I Agilia ble pensjonister med rett til personalbillett, i vår varslet av selskapet om at egenandelen for slik billett øker til 5 000 kroner/året. Selskapet begrunner økningen eksplisitt med henvisning til sin økonomiske situasjon. I praksis settes beløpet så høyt at det antagelig er mange pensjonister som ser seg nødt til å velge bort personalbilletten. Og nettopp det er selskapets erklærte formål med økningen i egenandel, det ønsker å spare penger.
I sitt svar på spørsmålet i januar påpekte samferdselsministeren at “Samferdselsdepartementet har ikke lovhjemmel til å kreve at selskapene tilbyr samtlige nåværende og pensjonerte jernbanearbeidere personalbillett. Det er således opp til de enkelte virksomhetene om de vil delta i personalbillettordningen.”
Denne representant vil derfor minne om at Agilia AS eies 100 % av Vygruppen AS. I Vygruppen er samferdselsministeren generalforsamling. Samferdselsministerens mulighet til å drive eierstyring må dermed anses å være ikke helt ubetydelig. Det kan dermed fremstå mer som et spørsmål om vilje enn et spørsmål om hva som er mulig, når regjeringen ser på at et stort antall nåværende og pensjonerte jernbaneansatte mister innarbeidede goder. Spesielt i en tid med reallønnsnedgang og priskrise, rammer dette mange hardt.
Videre fremstår det litt rart å utrede personalbillettordningen og mulige endringer i denne, hvis selskapene etter eget forgodtbefinnende og uten dialog med eier (staten), kan endre på vilkårene eller til og med melde seg ut av ordningen. Hvis alt uansett ligger til det enkelte selskap å vurdere, inkludert utmelding av ordningen, opphører jo i alle fall deler av poenget med en sentral utredning og beslutning om ordningens fremtid.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Samferdselsdepartementet mottok i oktober 2022 utredningen om personalbillettordningen fra Jernbanedirektoratet. Saken ligger til vurdering i departementet og det tas sikte på å få behandlet saken ferdig så raskt som mulig til høsten.
I løpet av de siste tiårene har jernbanesektoren gjennomgått store endringer. Ansatte og pensjonister har således ulike individuelle og kollektive rettigheter nedfelt i sine arbeidsavtaler, som for eksempel ordningen med personalbillett. En vurdering og kartlegging av hvilke rettigheter til personalbillett en ansatt har må derfor ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle arbeidsavtale. En slik vurdering må bygge på et fullstendig dokumentasjonsunderlag som blant annet inneholder vedkommende sine individuelle arbeidsavtaler, før og etter en ev. virksomhetsoverdragelse, ansettelsestidspunkt, tilknytning til fagforeningene mv. Personalbilletten har i samme tidsrom gått fra å være en intern ordning i NSB til å bli en konkurransenøytral ordning. Enkelte selskap har stilt spørsmål om hvorvidt de plikter å tilby personalbillett. Jernbanedirektoratet forvalter rammeverket for ordningen og deres vurdering er at det må være den enkelte jernbanevirksomhet som selv bestemmer om den ønsker å tilby sine ansatte personalbillett. Ordningen er åpen for uttredelse, og det er per nå ingen øvre grense for hvor mye selskapene kan kreve i egenandel.
Spørsmål knyttet til egenandeler og ev. selskap som trekker seg ut av ordningen må dermed forankres og løses i de individuelle arbeidsavtalene i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det finnes ikke nødvendigvis ett svar på problemstillingen som vil være dekkende for samtlige ansettelsesforhold i sektoren. Derfor er jeg av den oppfatning at arbeidstaker og arbeidsgiver seg imellom må finne en løsning i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er partene som står nærmest den konkrete arbeidsavtalen, og det må derfor legges til grunn at det er partene som kjenner innholdet i arbeidsavtalene. I mitt svar til et tidligere spørsmål fra Stortinget om personalbilletten la jeg til grunn at den enkelte jernbanevirksomhet står ansvarlig for å ivareta de avtaler som virksomheten til enhver tid har med sine nåværende og tidligere ansatte. Jeg står ved svaret.