Skriftleg spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2653 (2022-2023)
Innlevert: 19.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Svart på: 03.07.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Synes regjeringen det er riktig at sykehusprestens vaktordning legges ned på Sykehuset Østfold eller vil regjeringen sørge for at kuttet blir reversert?

Grunngiving

Regjeringens nedprioritering av sykehussektoren får mange konsekvenser for pasientene, de pårørende og de ansatte. Samtidig vet vi at behovet for sykehustjenester øker. Kuttene har ført til redusert tilbud for innbyggerne i Norge, men spesielt her i Østfold har vi merket det på mange områder. Det siste er at sykehusprestenes vaktordning på sykehuset Østfold nå legges ned. Det betyr at f.eks. døende pasienter og deres pårørende vil stå uten et tilbud hvis dette er utenfor normalarbeidsdag. Den økonomiske besparelsen av dette kuttet er veldig lite, men det rammer hardt og brutalt for de det gjelder. Regjeringen både kan og bør reversere dette kuttet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Spesialisthelsetjenesten har ingen særskilt lovregulering knyttet til ivaretakelsen av tro- og livsynsbehov på sykehus, men det er ved mange sykehus en lang tradisjon for sykehus-prestetjeneste. Den norske kirke og deres prester har vært sentrale i utviklingen av sykehusprestetjenesten. Det har i de senere år også vært jobbet med å legge til rette for større tros- og livssynsmangfold i tjenesten ved flere sykehus.
Sykehusprester har tradisjon for å forvalte et bredt sett av oppgaver på sykehuset. Foruten sjelesorg med pasienter og pårørende eller gjennomføring av ulike kirkelige ritualer, deltar prester som fagpersoner i ulike tverrfaglige fora som palliativt team, sykehusets kriseteam og klinisk etisk komité på sykehus. Noen prester har også roller i veiledningen av andre profesjonsgrupper knyttet til blant annet klinisk kommunikasjon eller etisk refleksjon.
Det ble for noen år siden gjort en kartlegging av antall årsverk i prestetjenesten ved sykehusene. Denne viste at antall årsverk varierte, fra flere årsverk i enkelte virksomheter til kun ti prosent av et årsverk i andre virksomheter.
I forbindelse med spørsmålet har jeg kontaktet Helse Sør-Øst RHF som har innhentet informasjon fra Sykehuset Østfold HF om saken. De opplyser i sitt svar følgende:

«Endring av tilbud fra prestetjenesten innebærer ikke at prest- og samtaletjenesten avvikles, kun avvikling av vaktordningen på kveld, natt og helg. Helsepersonell i Sykehuset Østfold HF er kvalifisert til og har erfaring med å møte mennesker i vanskelige situasjoner. De vil i større grad håndtere situasjoner der sykehusprest tidligere ble tilkalt. Det er fortsatt noen handlinger som bare prestene skal ivareta, som nattverd og velsignelse. Disse oppgavene vil nå i størst mulig grad gjøres på dagtid. Sykehuset Østfold HF vil sørge for at pasienter og pårørende i krise fortsatt blir ivaretatt på en god måte. Sykehuset Østfold HF er i en krevende økonomisk situasjon. Endring av tilbudet fra prestetjenesten er en del av en helhetlig plan for kostnadsreduksjon på til sammen om lag 28 millioner kroner.»

Regjeringen prioriterer spesialisthelsetjenesten. I revidert nasjonalbudsjett har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om en varig økning i sykehusenes budsjetter på 2,5 mrd. kroner, i tillegg til 2,2 mrd. kroner i økte bevilgninger knyttet til økt pris- og lønnsvekst. Det er helseforetakene som er best egnet til å prioritere og innrette sin virksomhet innenfor de midlene som stilles til rådighet og de krav og rammer som gjelder for sykehusene. Jeg legger videre til grunn at respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneske-verd blir ivaretatt, slik dette også er formulert i formålsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven.