Skriftleg spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2074 (2022-2023)
Innlevert: 27.04.2023
Sendt: 27.04.2023
Svart på: 08.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Mener statsråden det er problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv at en part kan få oppnevnt meddommer fra samme organisasjon som advokatene representerer i den aktuelle saken, og har statsråden tenkt å foreta seg noe for å endre på dette?

Grunngiving

Med dagens ordning for meddommere i arbeidsrettvistsaker oppnevnes meddommerne etter forslag fra partene (§17-7 2). Dette kan føre til at en av partene i en sak, kan få meddommer som representerer samme organisasjon eller fagforening som den ene parten i en sak. Dette er slik spørsmålsstiller ser det problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv, og er egnet til å svekke tilliten til arbeidsretten.
Dette var nylig tilfelle i en sak der en arbeidstaker ved IKEA gikk til sak mot arbeidsgiver. Arbeidstakeren var i saken representert ved to advokater fra LO, og det ble oppnevnt en meddommer fra LO advokatene.
Meddommere i slike saker burde ha fagkunnskap om arbeidsrett og arbeidstvister, men at meddommerne kommer fra samme organisasjon som den en av partene i saken vil man ikke kunne finne i andre rettsinstanser.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringen er opptatt av domstolene i alle saker skal være uavhengige og upartiske, og at de har tillit hos både brukerne og folk flest.
Ordningen med arbeidslivskyndige meddommere i tvister om arbeidsforhold for de alminnelige domstolene er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 17. Retten skal settes med arbeidslivskyndige meddommere med mindre sakens parter er enige om at det ikke er nødvendig. Det er retten som oppnevner meddommerne etter forslag fra partene fra de særskilte meddommerutvalgene. Meddommerutvalgene er satt sammen etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, like mange fra hver side. Ved spørsmål om en meddommer er inhabil, gjelder habilitetsreglene i domstolloven.
På bakgrunn av Stortingets vedtak 8. juni 2021 om meddommerordningen i arbeidsmiljøloven, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sett nærmere på hvordan ordningen fungerer. Høsten 2021 ble det gjennomført en innspillsrunde for få et bilde av hvordan ordningen oppfattes av hovedorganisasjonene og andre aktører. Hovedinntrykket er at ordningen med at partene i saken foreslår hver sin meddommer fra de særskilte meddommerutvalgene fungerer godt, og oppfyller formålet med å bringe ekspertise om arbeidslivsforhold inn i saken. Reglene sørger for balanse mellom partene, ved at de foreslår én meddommer hver. Samtidig er det noen aktører som har pekt på at det kan oppstå uheldige bindinger mellom partene i saken og arbeidslivskyndige meddommere. Men som nevnt gjelder inhabilitetsreglene etter domstolloven også for meddommerne i disse sakene, og disse hindrer at personer som har for sterke bindinger til noen av partene i saken kan oppnevnes som meddommere. Dette er en konkret vurdering, som gjøres av domstolene. Det finnes relativt omfattende rettspraksis som illustrerer dette.
Representanten spør om statsråden mener at dagens ordning er problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv. Min oppfatning er at arbeidsmiljølovens regler om oppnevning av meddommere fungerer etter hensikten, uten å sette rettssikkerheten i fare. Jeg legger til grunn at ordningen ikke er i strid med statens folkerettslige forpliktelser om upartiske og uavhengige domstoler. Dette synet har vi også lagt frem for Sosialrettskomiteen under Europarådet, som har to klagesaker mot Norge om meddommerordningen i arbeidsmiljøloven til behandling.