Dokument nr. 15:2011 (2022-2023) Innlevert: 21.04.2023 Sendt: 21.04.2023 Svart på: 25.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Roy Steffensen (FrP): Rogalandstinget ble arrangert for første gang 14. april, og besto av nesten 50 bedrifter, organisasjoner og kommuner som tok opp problemstillinger med stortingsrepresentanter fra Rogaland. Både Næringsforeningen, Unlisted, Wenn m.fl tok opp bekymring rundt at det samlede skattetrykket nå er for høyt. "Dødelig cocktail", "Helt sykt", "Regjeringen er på bærtur" m.m. kunne vi lese i Aftenbladet. Har finansministeren forståelse for frustrasjonen, og vil regjeringen ta initiativ til å dempe det totale skatte- og avgiftsnivået?
Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen ønsker et skattesystem som gir tilstrekkelig inntekter til å finansiere velferdsoppgavene og som bidrar til å motvirke for stor ulikhet i inntekt og formue i samfunnet. Samtidig må skattesystemet innrettes slik at det i minst mulig grad svekker norsk økonomi og verdiskapingen. Skatte- og avgiftsopplegget for 2023 er tilpasset den krevende økonomiske situasjonen, som ble beskrevet i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023. Handlingsrommet på utgiftssiden av statsbudsjettet for 2023 er begrenset, og dette vil mest sannsynlig vedvare i årene fremover. Skatte- og avgiftsopplegget for 2023 gir et vesentlig bidrag til netto inndekning. Størstedelen av dette er midlertidige, situasjonsbetingede skatteøkninger. Den viktigste skatten som kan påvirke investeringsbeslutninger er selskapsskatten. Denne er redusert til 22 prosent og ligger stabilt på et nivå som er konkurransekraftig internasjonalt. Næringsvirksomhet generelt bidrar ekstra gjennom økt arbeidsgiveravgift, og deler av de ekstraordinære overskuddene i kraftsektoren dras inn gjennom et høyprisbidrag som skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Samtidig legger regjeringen til rette for stabile og gode skatte- og avgiftsgrunnlag i årene som ligger foran oss. Samlet får norske husholdninger redusert skatt i 2023 sammenlignet med 2022, og lettelsen retter seg særlig mot personer med lave og middels inntekter. For at skattesystemet skal bli mer omfordelende, har skatt på aksjeinntekter og formue økt. Sett bort fra midlertidige eller situasjonstilpassede tiltak, samt skatteendringene for næringer som høster grunnrente, anslås skatte- og avgiftsnivået for næringslivet å bli redusert noe fra 2022 til 2023.Jeg forstår at enkelte som får økt skatt, skulle vært økningen foruten, men jeg mener likevel at helheten i regjeringens skattepolitikk er riktig og god. Reversering av de midlertidige og situasjonsbetingede skatteøkningene innført i 2023, kan i årene fremover bidra til å lette skattetrykket.Skattenivået i Norge er grunnlaget for et velutviklet velferdssamfunn. Gode offentlig finansierte sosiale ytelser avlaster norsk næringsliv for utgifter næringslivet i andre land betaler. Offentlig pengebruk og gode offentlige tjenester gjør også vårt næringsliv mer effektivt. Høy kvalitet på utdanning, helse og infrastruktur i Norge er eksempler på dette.