Geir Jørgensen (R): Hvor store utslippskutt regner regjeringen med at det blir i luftfarten innen 2030, gitt virkemidlene omtalt i den nasjonale luftfartsstrategien og i lys av regjeringens øvrige politikk?
Grunngiving
Undertegnede har tidligere spurt om regjeringen regner med at det vil bli kuttet minst 55 prosent i utslippene fra luftfarten innen 2030. Svaret var at 55 prosent-målet var et sektorovergripende mål og at det ikke er fastsatt et eget mål for luftfart.
Transportetatene offentliggjorde nylig rapporten “Klimabaner – forutsetninger og resultater”. Den konkluderer at hvis sivil luftfart får et krav om 45 prosent innblanding av biodrivstoff, samt at trafikken reduseres med 30 prosent, så vil innenriks luftfart kunne klare et kutt nær 55 prosent. Da er ikke godsfrakt, som øker kraftig, inkludert. Den inneholder heller ingen anslag for utenriks luftfart. Den bruker også et svært lavt anslag på dagens utslipp.
Av “luftfartsmeldingen” (side 42-43) fremgår det at trafikken ikke er ventet å falle frem mot 2030. Derimot sier prognosen at innenriks trafikk vil ha en årlig økning på 0,6 prosent 2023-2030. Utenriks trafikk vil ha en årlig økning på 5,4 prosent i perioden. I “luftfartsmeldingen” er det heller ikke lagt opp til noen økning av innblandingskravet til 45 prosent innen 2030.
Det kan være regjeringen legger opp til at utslippskvoter og flate klimaavgifter vil gi betydelige utslippskutt. Men i så fall hvor store, fremgår ikke.
Dermed er det stadig ubesvart hvor store utslippskuttene innen luftfart egentlig vil bli. Dette er bakgrunnen for spørsmålet. Om det er slik at regjeringen ikke vet hvor store utslippskuttene vil bli i 2030, så er dét selvsagt også et svar denne representanten vil godta.
I fjor behandlet Stortinget et representantforslag fra Rødt, som ble nedstemt. Vårt hovedsvar for å kutte utslipp i luftfart, er å innføre en progressiv passasjeravgift (øker pr. reise man tar pr. år), primært rettet inn mot reiser mellom Oslo og de største byene, samt utenlandsreiser, hvor kortbanenettet skjermes. I tillegg ønsker Rødt å sette et reduksjonsmål for Avinor, altså at man skal begynne planlegge for gradvis redusert flytrafikk. I tillegg ønsker Rødt å sette et konkret mål for opptrapping av innblandingskravet frem mot 2030. Biodrivstoff er et begrenset gode, som primært bør brukes der det trengs mest. Altså blant annet innen luftfarten.
I sum ville dette gitt betydelige utslippskutt, men på en rettferdig måte, både geografisk og økonomisk.