Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1686 (2022-2023)
Innlevert: 15.03.2023
Sendt: 16.03.2023
Svart på: 23.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Mener statsråden at innsatsen som gjøres mot pukkellaks er god nok til å bekjempe denne fremmede arten?

Grunngiving

Det er forventa stor tilstrømming av pukkellaks til elver i Nord-Norge denne sommeren. Pukkellaksen har en to-årig syklus, og strømmer opp i elvene i oddetallsår for å gyte. Den er en fremmed art, og har stor negativ innvirkning på både villaks og annet biologisk mangfold i norske elver.
Miljødirektoratet har i sin handlingsplan mot pukkellaks stadfestet at denne fremmede arten kan bekjempes. Det krever tidlig innsats. Vi vet at det blir færre laks to år etter i elver der det har vært utført intensivt bekjempelsesarbeid gjennom pukkellakssesongen.
Anslagene for 2023 er en 6-7 dobling av antall pukkellaks som strømmer opp i elvene, sammenlignet med de 150 000 individene som ble fanget i 2021. Fram til nå har innsatsen mot pukkellaks i stor grad vært basert på frivillig arbeid fra lag og foreninger. Dette er krevende, fordi fangst med nett og feller krever kontinuerlig tilstedeværelse gjennom sommermånedene.
Dersom vi ikke bekjemper pukkellaksen nå, når den fremdeles er på et relativt lavt nivå, vil konsekvensene bli enorme i 2025, 2027 og 2029.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Som representanten skriver i sin begrunnelse forventer vi et rekordstort innrykk av pukkellaks til norske fjorder og vassdrag i 2023. Det er vanskelig å spå hvor stort innsiget av pukkellaks denne sommeren faktisk kommer til å bli, men vi må være forberedt på det verste.
Jeg er helt enig i at pukkellaksen utgjør en stor risiko for skade på hjemmehørende laksefisk og for det biologiske mangfoldet for øvrig. Regjeringen legger derfor til grunn at dette er en fremmed art som skal bekjempes, og har satt i gang en storstilt innsats som vil intensivere arbeidet mot pukkellaks. I 2023 har vi, til tross for et stramt budsjett, bevilget 25,3 millioner til formålet. Hovedinnsatsen mot pukkellaks vil være fangst i elv ved bruk av feller.
Basert på erfaringene fra 2021, har det blitt lagt ned et stort arbeid med å planlegge tiltak kommende sommer. Miljødirektoratet satt i 2022 ned en egen kompetansegruppe som har jobbet målrettet med å utrede og anbefale ulike tiltak. Det har blitt gjort et omfattende arbeid med kartlegging av vassdrag og planlegging, innkjøp og testing av fiskefeller. Det foregår nå et intensivt arbeid med å ferdigstille fellene og planlegge gjennomføringen av uttak i mange ulike områder. Det blir også inngått egne avtaler om drift av fiskefellene, der staten dekker utgifter til lønn, kjøregodtgjørelse og nødvendig arbeidsutstyr. Det er videre bevilget 10 millioner fra Forskingsrådet til utvikling av kunstig intelligens for automatisk sortering av pukkellaks. Med en slik teknologi vil det bli langt mindre arbeidskrevende for de som står i elva å sortere ut pukkellaksen i fremtidige pukkellaksår.
For flere av de mindre elvene har vi også funnet enklere og billigere løsninger, som gjør det mulig å få på plass tiltak i enda flere elver innenfor årets budsjett.
I tillegg til alt vi gjør i elv ønsker vi også å øke innsatsen i sjø uten at det skal få uakseptable konsekvenser for annen anadrom laksefisk. Regjeringen har derfor nylig foreslått å åpne for et målrettet sjøfiske etter pukkellaks i Finnmark mellom 20. juni og 15. juli, i alle områder unntatt Tanafjorden og tilstøtende sjøområder. Det kan også bli aktuelt med ulike forskningsprosjekter.
Jeg legger ikke skjul på at oppgaven vi står overfor er enorm. Vi vet samtidig av erfaring fra Canada og Alaska at det er fullt mulig å holde en pukkellaksbestand nede ved effektiv utfisking. Vi har brukt tiden fra forrige pukkellaks-år godt, og vi er nå langt bedre rustet enn tidligere.