Skriftleg spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1562 (2022-2023)
Innlevert: 02.03.2023
Sendt: 03.03.2023
Svart på: 13.03.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er statsråden sikker på at det ikke vil bli lenger ventetid når regjeringen fra 1. juli 2023 gjør det vanskeligere for kommunene å bruke private barnevernsaktører til plassering av barn i ordinære fosterhjem, og hvilke risiko- sårbarhetsanalyser for konsekvensene for fosterhjemsfeltet er gjort i forkant av disse endringene?

Grunngiving

NRK har de siste dagene satt søkelyset på alle barna under offentlig omsorg som venter på å få fosterhjem. For disse barna innebærer det at en barndom settes på vent. Flere av barna har levd under omsorgssvikt og har et større behov enn andre barn for ro og stabil omsorg. Fosterhjem er det beste og viktigste tiltaket i barnevernet der målet er å skape nye, gode og livslange relasjoner for barnet. Det er bekymringsfullt når halvparten av barna som trenger fosterhjem må vente over et halvt år.
Regjeringen vil stramme inn bruken av private barnevernsaktører fra og med 1. juli 2023. Det betyr at barnevernstjenesten ikke kan inngå nye avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Statsråden synes å forutsette at alle fosterhjem formidlet via private automatisk vil la seg rekruttere til det offentlige. Barneombudet synes ikke å være enig i dette og mener at mange fosterhjem som har fått god oppfølging i det private vil vegre seg for å gå over til det offentlige. Hvis vi ikke har et godt nok system på plass, fører det til at vi mister allerede sårt tiltrengte, trygge hjem. Mange fosterhjem som er rekruttert via private, sier at den tette oppfølgingen de har fått har vært avgjørende. Å hindre private å tilby denne viktige tjenesten til det offentlige kan føre til en enda lenger ventetid for barn under offentlig omsorg. I denne saken synes ideologi å hindre barns beste. Kapasiteten burde i det minste være bygd opp i det offentlige før private fases ut.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Lovendringa som trer i kraft 1. juli 2023 inneber at barnevernstenestene ikkje lenger kan nytte fosterheimar som har inngått avtale med ein privat aktør om godtgjering for, eller innhald i, fosterheimsoppdraget. Lovendringa må sjåast i lys av at det er den kommunale barneverntenesta som har det heilskaplege ansvaret for oppfølginga av både fosterbarnet og fosterheimen. Dette blir vanskelegare dersom ein privat tilbydar gjennom avtale med fosterheimen definerer vesentlege delar av fosterheimsoppdraget. Departementet har lagt avgjerande vekt på at kommunane må ha moglegheit til å følgje opp barn i fosterheim på forsvarleg vis, og sjølv inngå avtale med fosterheimar. Eg vil òg vise til at tjuefem av i overkant tretti høyringssvar stilte seg positive til lovforslaget då det var ute på høyring.
Lovendringa har ikkje tilbakeverkande kraft, og gjeld berre nye fosterheimsoppdrag. Det er også slik at private aktørar fortsatt kan rekruttere fosterheimar og stille dei til disposisjon for det offentlege, men då utan avtale som har økonomiske og faglege bindingar. Dei kan også inngå avtale med kommunar om oppfølging, rettleiing og opplæring av fosterheimar. På den måten vil det fortsatt vere mogleg for kommunane å bruke den kompetansen som private aktørar har bygd opp. For rekruttering av fosterheimar til Bufetat, som beredskapsheimar eller spesialiserte fosterheimar, inneber lovendringa ingen endringar.
Når det gjeld korleis eit forbod mot private aktørar vil påverka tilgangen på fosterheimar, og med det ventetid, har departementet vurdert fleire aspekt og utfall ved eit forbod. Departementet arbeider med tiltak på kort og lengre sikt for at lovendringa ikkje skal føre til færre fosterheimar og at vi får til ei betre fosterheimsteneste og færre barn i kø. Eg har bedt Bufdir sjå på ekstraordinære tiltak som kan setjast i verk på kort sikt, og som er egna til å rekruttere fleire fosterheimar til dei barna som ventar på fosterheim no. Eg vil invitere kommunesektoren til dialog om utfordringane og moglege tiltak som kan settast i verk straks.
Dei siste åra er det iverksett fleire tiltak for å styrkje fosterheimsrekrutteringa. Bufdir har utarbeida faglege tilrådingar for økonomiske rammevilkår til fosterheim, og direktoratet er òg i gang med å utarbeide faglege tilrådingar for oppfølging og nytt opplærings- og oppfølgingsprogram. Regjeringa arbeider med ei melding til Stortinget om fosterheimar, kor vi vil sjå på mellom anna pensjon, godtgjering og betre oppfølging. Stortinget har løyvd midlar til utviklingsprosjekt, kor kommunar samarbeider om å få på plass betre oppfølgings- og rettleiingstilbod. Dette er tiltak som på lang sikt vil sikre ei betre fosterheimsrekruttering.