Skriftleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1381 (2022-2023)
Innlevert: 15.02.2023
Sendt: 16.02.2023
Svart på: 27.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I Hurdalsplattformen står det at: «En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor.»
Hvilke konkrete initiativ har statsråden tatt innenfor sitt ansvarsområde, og hvilke konkrete resultater kan statsråden vise til etter snart halvannet år i regjering?

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Målet for tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne. For å få til dette må vi øke tilliten i offentlig sektor, blant annet gjennom å detaljstyre mindre og styrke det lokale handlingsrommet. Tillitsreformen omfatter hele offentlig sektor og mitt ansvar som kunnskapsminister er å gjennomføre tillitsreformen i barnehage- og skolesektoren.
Ansatte med god kompetanse er nøkkelen til å skape bedre tilbud og bedre opplæring for barn og unge. Et viktig mål med tillitsreformen i barnehage og skole er å rekruttere og beholde de ansatte. Barnehagene og skolene skal være attraktive arbeidsplasser. De ansatte skal få utvikle seg og ha tid og tillit til å gjøre faglige vurderinger om hvordan tilbudet til barn og unge kan bli best mulig.
De er viktig å understreke at tillitsreformen ikke kommer i tillegg til arbeidet som gjøres i barnehagen og skolen i dag, men at reformen integreres i pågående og framtidige tiltak, satsinger og prosesser. Helt konkret jobber vi innenfor et nasjonalt og et lokalt spor for å realisere tillitsreformen.
Av viktige tiltak i det nasjonale sporet vil jeg særlig trekke fram det partssammensatte utvalget for kvalitetsutvikling i skolen som regjeringen har opprettet. Dette utvalget skal gjennomgå dagens kvalitetsvurderingssystem og komme med forslag til endringer. Mange i skolen oppfatter dagens prøver og undersøkelser som et system for kontroll og som et uttrykk for mistillit. Jeg mener vi må endre systemet slik at det legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling, og sørge for at det ikke bidrar til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon. Utvalget leverte sin første rapport i januar og vil levere sluttrapport til høsten.
Intensjonene for tillitsreformen ligger også til grunn når regjeringen nå etablerer et nytt system for etter- og videreutdanning, reviderer opplæringsloven og skriver en stortingsmelding om hvordan vi vil gjøre 5.-10. trinn mer praktisk og variert.
For å skape nye løsninger som kan realisere tillitsreformen lokalt, har jeg opprettet en tilskuddsordning til lokale piloter og utviklingsprosjekter. Tilskuddet skal stimulere prosjekter som for eksempel kan styrke partssamarbeidet på alle nivå, øke det lokale handlingsrommet eller bygge sterke profesjonsfelleskap i skoler og barnehager. Det vil bli lyst ut midler og kommunene kan søke på tilskuddet i løpet av våren 2023.
Regjeringen tar også sikte på å invitere kommuner og fylkeskommuner til et frikommuneforsøk i løpet av første halvår 2023. Statlig og kommunal forvaltning kan gjennom forsøksloven få prøve ut løsninger som kan føre til mer effektiv organisering, raskere saksbehandling eller bedre tjenester for brukerne. Forvaltningen kan da få unntak fra krav i lov eller forskrift for eksempel for å prøve ut nye måter å løse sine oppgaver på.
Tillit kan ikke vedtas, men må bygges mellom mennesker over tid. Tillitsreformen skal gjennomføres lokalt, og de gode løsningene må utvikles i samarbeid mellom partene i skolen og barnehagen. Jeg har jevnlig dialog med organisasjonene og lytter til hva de ansatte i barnehager og skoler tenker må til for å bygge tillit og styrke det lokale handlingsrommet.