Geir Jørgensen (R): Mener regjeringen det vil bli kuttet minst 55 prosent i utslippene fra luftfarten innen 2030, gitt virkemidlene omtalt i den nasjonale luftfartstrategien og i lys av regjeringens øvrige politikk?
Grunngiving
I et skriftlig svar til undertegnede, dokument nr. 15:1181 (2022-2023), viser ministeren til mye det samme som står i stortingsmelding om en nasjonal luftfartstrategi.
I regjeringens strategi er det ikke satt noen konkrete utslippskuttmål for luftfarten. Men viktigere: Strategien inneholder ingen prognose for hvor store kutt som faktisk vil bli oppnådd, gitt politikken som skisseres.
Målet om 55 prosent kutt innen 2030, mot 1990-nivå, er et sektorovergripende mål. Det er like fullt relevant i hvilken grad dette målet kan nås i den enkelte sektor. Kan det ikke nås innen en sektor, for eksempel luftfart, må det kompenseres for ved at andre sektorer overoppfyller.
I svaret sitt omtaler ministeren følgende virkemidler for utslippskutt innen luftfarten: Klimaavgifter og omsettelige kvoter, samt fossilfri lufthavndrift, trinnvis økende omsetningskrav for biodrivstoff og innfasing av null- og lavutslippsfly.
Fossilfri lufthavndrift, økte omsetningskrav for biodrivstoff til nivåer omtalt strategien, samt innfasing av null-/lavutslippsfly på noen ruter, er i seg selv ikke nok til å nå 55%/2030 for luftfarten.
Da er det relevant om regjeringen mener at utslippskvoter og flate klimaavgifter er det som skal ta oss til målet, eller om det er slik at luftfarten ikke kommer til å klare 55%.
I fjor behandlet Stortinget et representantforslag fra Rødt. Vårt hovedsvar for å kutte betydelige utslipp innen luftfart frem mot 2030, er å innføre en progressiv passasjeravgift (øker pr. reise man tar i et kalenderår), primært rettet inn mot reiser mellom Oslo og de største byene, samt utenlandsreiser, og hvor kortbanenettet skjermes. I tillegg ønsker Rødt å sette et reduksjonsmål for Avinor, altså at Avinor skal begynne planlegge for gradvis redusert flytrafikk, men at reduksjonen primært skal gjøres mellom storbyene i Sør-Norge og Skandinavia hvor det finnes jernbane. I sum ville dette tatt oss forbi 55%/2030-målet for luftfarten.
Begge deler ble nedstemt.
Rødt frykter at en politikk som ensidig lener seg på flate klimaavgifter og utslippskvoter for å få til utslippskutt, vil ramme urettferdig, både geografisk og økonomisk. Skal vi klare å samle bred oppslutning om behovet for store utslippskutt, må løsningene oppleves rettferdige av folk flest.