Skriftleg spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1228 (2022-2023)
Innlevert: 02.02.2023
Sendt: 03.02.2023
Svart på: 14.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva gjør ministeren for å sikre at pasienter med behov for cannabis som medisin får en ansvarlig og forutsigbar behandling, når Helse Sør-Øst nå med umiddelbar virkning har avsluttet behandling med medisinsk cannabis for sine pasienter?

Grunngiving

I en rekke mediesaker, i henvendelser fra pasienter og i dialog med organisasjoner på feltet fremstår behandlingen pasientene med behov for behandling med cannabis som medisin får, som tilfeldig og uten tilstrekkelig fokus på individuell vurdering. Den medisinske nytten og effekten er ofte avklart for disse pasientene, med solid dokumentasjon i pasientenes journaler.
Pasienter rapporterer om stor usikkerhet, at de mister medisinen uten begrunnelse og at nye henvisninger avvises. Praksis varierer fra klinikk til klinikk, fra sykehus til sykehus og mellom helseregionene - omtrent fra dag til dag. Samtidig stiger antall pasienter som søker til utlandet for sin medisin. Dette er pasienter som har støtte fra norske spesialister om sitt behov, men som det norske velferdssystemet velger å ikke behandle. Disse pasientene får store personlige og økonomiske kostnader.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Både Helsedirektoratet og Legemiddelverket oppgir at det kan være en liten gruppe pasienter som kan ha nytte av lindrende behandling med cannabis. Det er ikke etablert noen offisiell liste over tilstander hvor bruk av cannabis kan være aktuelt, men de fleste pasientene som tilbys slik behandling har sterke smerter uten tilstrekkelig lindring av godkjente legemidler.
Når en pasient behandles på sykehus, har sykehuset ansvar for å finansiere de legemidlene som gis under behandlingen. Sykehuset har også ansvar for legemiddelbehandling som skjer utenfor sykehus, når behandlingen styres av en lege i spesialisthelsetjenesten. Dette kalles forskriving på h-resept, og det finnes en egen oversikt over hvilke legemidler dette gjelder for. Det er to cannabis-legemidler som finansieres over ordningen med h-resept, hvorav et ved multippel sklerose og et annet ved enkelte former for epilepsi hos barn. All annen bruk av cannabis regnes som utprøvende behandling. At en behandling er utprøvende betyr at behandlingens effekt og sikkerhet ikke er godt nok dokumentert til at behandlingen kan være en del av det ordinære behandlings-tilbudet. Pasienter har ikke krav på utprøvende behandling, men det er et mål om å gi pasienter mer likeverdig tilgang til utprøvende behandling. Utprøvende behandling skal tilbys og følges opp i tråd med nasjonal veileder for utprøvende behandling. Hovedregelen er at utprøvende behandling skal tilbys gjennom kliniske studier. Dersom det av ulike grunner ikke er mulig å gjennomføre en klinisk studie, eller pasienten ikke oppfyller inklusjonskriteriene, kan det unntaksvis tilbys utprøvende behandling utenom kliniske studier. Pasienter skal ikke betale for utprøvende behandling tilbudt av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Finansiering av utprøvende behandling som ikke gis som en del av en klinisk studie må være avklart før behandlingen startes.
I og med at ansvaret for gjennomføring av utprøvende behandling ligger til det enkelte helseforetaket og gjøres etter en individuell vurdering i hvert enkelt pasienttilfelle, foreligger det ingen regional føring for hvordan søknader om behandling med medisinsk cannabis skal vurderes spesifikt. Vurderingen som gjøres ved søknad om utprøvende behandling ved bruk av medisinsk cannabis skiller seg dermed ikke fra vurderinger som gjøres ved søknad om andre legemidler som benyttes til utprøvende behandling. Dersom en lege ved et offentlig sykehus tilbyr behandling med medisinsk cannabis, skal sykehuset etter søknad om godkjenningsfritak også dekke utgiftene til behandlingen.
Til dette spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF. Det regionale helseforetaket har i den forbindelse bedt sykehusene i regionen om en tilbakemelding på gjeldende praksis og omfang av uregistrerte cannabis-produkter. Tilbakemeldingene fra sykehusene i regionen er at omfanget er lavt, og at utskrivingen er gjort etter søknad og etter en individuell vurdering. Indikasjoner og kontraindikasjoner for alle legemidler vurderes uavhengig av tidligere bruk og opp mot tilgjengelig kunnskapsgrunnlag vedrørende forventet behandlingseffekt versus bivirkninger, og hvor prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet, som Stortinget har sluttet seg til, tas i betraktning. Dersom det mangler god dokumentasjon for en gitt behandling, vurderes det på individuell basis om det er mulighet for deltakelse i utprøvende behandling enten i Norge eller i utlandet.
Den 18. januar i år ble behandling med medisinsk cannabis diskutert i det regionale fagdirektørmøtet i Helse Sør-Øst RHF. Bakgrunnen var en henvendelse fra Oslo universitetssykehus HF, som på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag og noe variasjon i praksis i regionen ønsket en diskusjon omkring mulighetene for å gjennomføre en klinisk studie. Det var enighet om at det er hensiktsmessig med en felles tilnærming, fortrinnsvis gjennom et samarbeid i regionen om en klinisk studie for å samle kunnskap om effekt og bivirkninger. Oslo universitetssykehus HF fikk i oppgave å komme tilbake til fagdirektørmøtet for å legge frem forslag til hvordan dette eventuelt kan gjennomføres. På den måten kan man ivareta de enkelte pasientene på en god måte samtidig som det genereres ny kunnskap om behandlingen.