Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:848 (2022-2023)
Innlevert: 30.12.2022
Sendt: 02.01.2023
Svart på: 09.01.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Er statsråden enig i at det er behov for å få på plass et sett felles regelverk for montering og vedlikehold av skulpturer/installasjoner i det offentlige rom, og vil hun eventuelt ta initiativ til et slikt arbeid?

Grunngiving

NRK har i romjulen hatt flere innslag i Dagsrevyen om utfordringer med skulpturer i det offentlige rom. Utgangspunktet var at politiet nå tar opp igjen etterforskningen etter en ulykke med en veltet skulptur på St. Hanshaugen i Oslo sommeren 2021.
I ett av innslagene uttaler en representant fra KORO at det, etter vedkommendes kjennskap, ikke finnes noen regler for montering og vedlikehold av skulpturer/installasjoner i det offentlige rom. I samme reportasje sier en representant fra Fredrikstad kommune at de har utarbeidet egne rutiner etter en tidligere ulykke i kommunen der et barn ble skadet.
Dette er jo like aktuelt for private visningsområder, landets kommuner og staten. Derfor vil det være naturlig med et initiativ for å se på hva som finnes av rutiner i dag, og eventuelt etablere nye rutiner, regelverk eller retningslinjer.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er kommunen som godkjenner hvilke installasjoner som kan utplasseres på kommunal grunn. Kommunen må i den sammenheng ta ansvar for, enten selv eller gjennom avtaler med andre, hvordan installasjoner skal sikres og vedlikeholdes, uansett om det gjelder statuer, benker, trær eller annet. Spørsmålet dreier seg således ikke om kunst- og kulturpolitikk, men om kommunenes ansvar for sikring av gjenstander på sine arealer. Det er ikke hensiktsmessig med egne føringer eller regler som skal gjelde særskilt for sikring av kunstgjenstander.
Det er heller ikke hensiktsmessig med sentralisering av regelverket for utplassering av gjenstander. Ulike kommuner vil ha behov for å gjøre ulike vurderinger av hvor det skal være kunst/trær/installasjoner m.m., blant annet med bakgrunn i sikkerhet.
Kultur- og likestillingsdepartementet har imidlertid, gjennom sin underliggende virksomhet KORO – statens fagorgan for kunst i offentlige rom – ansvar for en mindre andel av utendørsskulpturer i Norge. KORO er en viktig fagressurs og rådgiver i slike spørsmål, og mange kommuner benytter seg av kompetansen som er bygget opp i KORO på området. KORO innhenter omfattende dokumentasjon om det enkelte verk, både med hensyn til materialbruk, produksjonsmåte og montering. De inngår videre lokale mottakeravtaler om tilsyn, enkelt vedlikehold og rapportering om avvik. Kunnskapen som genereres om KOROs samling over tid, er grunnlaget for rådgivning til både kunstnere og andre offentlige virksomheter om produksjon og montering/sikring av kunst i offentlige miljøer. Arbeidet har høy prioritet i KORO og er et tilbud som kommunene i større grad kan benytte seg av.
KORO opplyser at den største utfordringen sjelden er sikringen i seg selv, men at materialbruk og montering er for dårlig dokumentert, at verket ikke har en vedlikeholdsplan eller at det ikke er settes av ressurser til tilsyn eller vedlikehold. Landets kommuner og andre offentlige eiere av skulpturer i det offentlige rom må ta det ansvaret som følger eierskapet. Dette gjelder både ansvaret for sikring og tilsyn med eldre verk, og for montering, dokumentasjon og vedlikeholdsplaner for nye.