Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:284 (2022-2023)
Innlevert: 01.11.2022
Sendt: 02.11.2022
Svart på: 09.11.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Har statsråden vurdert om man ønsker å kompensere lineær nyhetsproduksjon i en ny avtale for en kommersiell allmennkringkaster, eller om man vil endre innretningen til å omfatte også andre former for nyhetsproduksjon og distribusjon?

Grunngiving

I meldingsdelen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjett for 2023 presenterte regjeringen styringssignaler for mediepolitikken de kommende fire årene. Her ble det blant annet orientert om planer for en ny konsesjonsperiode for kommersiell allmennkringkasting, gjeldende fra 2024, med mulige endringer fra dagens avtale.
I dagens avtale gis det økonomisk kompensasjon for lokalisering utenfor Oslo, for produksjon og distribusjon av nyheter, innhold for barn og unge og for norsk drama.
Når det gjelder kompensasjon til nyhetsproduksjon i avtalen så fremgår det ikke klart om regjeringen fremdeles ønsker å begrense dette til produksjon for lineært TV, eller om man også har vurdert kompensasjon for ikke-lineær nyhetsproduksjon. Regjeringen skriver om dette at det vil bli avklart før kunngjøringen av en ny avtale.
Det kan virke som om regjeringen ser det som mindre viktig om nyhetsstøtte til en kommersiell allmennkringkaster bare skal gjelde lineært TV, eller audiovisuell nyhetsproduksjon generelt. Det sentrale er om departementet har vurdert hvordan dette virker inn på mediemarked og ikke minst hvilke målgrupper man når ut til.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: I meldingsdelen til statsbudsjettet for 2023 presenterer regjeringen planene for kunngjøring av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på tv etter 2023. Planene innebærer kort fortalt at vi som i dag vil kompensere én leverandør for å produsere og sende et nærmere bestemt allmennkringkastingsinnhold. Dessuten vil vi stille krav om at leverandørens hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon må lokaliseres minst 100 km utenfor Oslo.
Nyhetsprogrammer produsert utenfor Oslo vil som i dag utgjøre en sentral del av allmennkringkastingsoppdraget i den nye avtalen. Konkret vil vi stille minimumskrav om at leverandøren skal ha egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i sin sentrale nyhetsredaksjonen. I tillegg vil vi utvide nyhetsoppdraget til å inkludere debattprogrammer. De detaljerte planene for allmennkringkastingsinnholdet som søkerne presenterer i sine søknader vil inngå som forpliktende deler av oppdraget gjennom hele avtaleperioden.
Aktøren som vinner konkurransen om den nye avtalen skal, i likhet med gjeldende avtale mellom staten og TV 2, gjøre allmennkringkastingsinnholdet tilgjengelig lineært via en tv-kanal og ikke-lineært via en strømmetjeneste.
Etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet la Medietilsynet 31. mai 2022 fram rapporten «Evaluering av kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting». Medietilsynet mener at nyhetsoppdraget til en fremtidig kommersiell allmennkringkaster bør være mer treffsikkert for å styrke bruksmangfoldet og nå yngre målgrupper. Tilsynet anbefaler derfor at kunngjøringen gir leverandøren insentiver til å utvikle og tilby audiovisuelle nyhetsprodukter på digitale flater. Medietilsynet peker bl.a. på at alder har betydning for hvilke nyhetskilder som vurderes som viktigst, der de yngre aldersgruppene i stadig mindre grad bruker lineær-tv – heller ikke til å konsumere nyheter. Videre viser Medietilsynets til at de yngre i større grad enn de eldre foretrekker løpende, korte oppdateringer.
Departementet har ikke konkludert på om kunngjøringen skal stille krav som gir insentiver til å utvikle og tilby audiovisuelle nyhetsprodukter på digitale flater, som foreslått av Medietilsynet. I vurderingen vil det bl.a. være relevant å vurdere behovet for at nyhetsinnholdet skal treffe yngre målgrupper opp eventuelle konkurransemessige virkninger et slikt krav til innebære. I tillegg legger departementet opp til å avholde en-til-en møter med potensielle interessenter for å få innspill til kunngjøringsopplegget. Jeg understreker at dersom man skulle ende opp med ett slikt krav vil det uansett kun gjelde nyhetsinnslag i form av levende bilder som formidles på en strømmetjeneste. Det er ikke er aktuelt å inkludere andre nyhetstilbud som tekstbaserte nyheter og nettavis i allmennkringkastingsoppdraget som kompenseres av staten.