Skriftleg spørsmål fra Stina Baarne Hassel (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:113 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Svart på: 19.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Stina Baarne Hassel (SV)

Spørsmål

Stina Baarne Hassel (SV): Vil regjeringen vente på EU eller ta egne grep for å sikre at også de som jobber i plattformøkonomien får de rettigheter som alle andre arbeidsfolk i Norge i dag har?

Grunngiving

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen en storrengjøring i arbeidslivet. Løsarbeid er et økende problem i norsk arbeidsliv. Stadig flere defineres som oppdragstakere og selvstendig næringsdrivende, ikke som ansatte. Dette fører til at de blant annet ikke har de rett garantert hviletid og betalt ferie, arbeidsmiljøbeskyttelse, arbeidsledighetstrygd, sykepenger, foreldrepermisjonsrettigheter, pensjon og yrkesskadeerstatning. EU-kommisjonen jobber nå med et direktive der målet er at flere som jobber i plattformøkonomien skal få rettigheter som ansatte.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil først knytte noen bemerkninger til EUs pågående arbeid om forbedring av arbeidsvilkår for plattformarbeidere, før jeg forteller om regjeringens arbeid.
EU-kommisjonen fremmet 9. desember 2021 et direktivforslag om forbedring av arbeidsvilkårene for plattformarbeidere. Forslaget skal blant annet bidra til korrekt klassifisering av de som er arbeidstakere, blant annet ved å foreslå en presumpsjonsregel om dette. Dette har en parallell i arbeidet med Fougnerutvalget. Direktivforslaget forhandles nå i Europaparlamentet og Rådet (medlemsstatene), men det antas at det vil ta noe tid før vi ser det endelige utfallet av lovprosessen. Spørsmålet om EØS-relevans er til vurdering i departementet.
Arbeidslivspolitikken står sentralt for regjeringen. Hurdalsplattformen trekker opp de to sentrale prosjektene for regjeringen: Arbeid til alle i et tryggere arbeidsliv. Vi gjennomfører en opprydning for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. For å klare dette må vi videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen med høy organisasjonsgrad.
I Hurdalsplattformen er regjeringen også klar på at innovasjon og grunderskap er viktig. Det skal være rom og plass til selvstendig næringsdrivende i norsk arbeids- og næringsliv. Samtidig er det essensielt at de som jobber som selvstendige, faktisk er selvstendige.
Hvorvidt man defineres som arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker er avgjørende for om blant annet arbeidsmiljøloven og ferieloven kommer til anvendelse. Det er dermed svært viktig at man sikrer at alle klassifiseres riktig som enten arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker. Gråsoner og feilklassifisering av arbeidende har vært et viktig tema i den politiske diskusjonen i flere år, både nasjonalt og internasjonalt. Slike spørsmål ble adressert av det partssammensatte Fougnerutvalget i deres rapport «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv», som ble levert i juni i fjor. Vi er nå i gang med å følge opp de resterende forslagene fra utvalget.
Fougnerutvalget viser til at omfanget av selvstendige i norsk arbeidsliv i seg selv ikke er høyt, og de fleste har en slik tilknytning etter eget valg og ønske. Det er imidlertid grunn til å følge utviklingen nøye. Det er særlig grunn til å være oppmerksom på om det skulle skje en økning i andelen selvstendige i grupper med en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet og/ eller hos lavinntektsgrupper og hos de med svak posisjon i arbeidsmarkedet.
Flertallet i utvalget har blant annet foreslått en ny arbeidstakerdefinisjon og lovfesting av sentrale momenter for arbeidstakerklassifisering, i tillegg til en revidert momentliste. Flertallet har også foreslått en presumpsjonsregel. Den innebærer at arbeidstakerforhold skal legges til grunn når det er rimelig tvil om klassifiseringen, med mindre oppdragsgiver sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Formålet med flertallets forslag er å skape mer forutsigbarhet, gjøre arbeidstakerbegrepet mer brukervennlig, og på denne måten bidra til å redusere antallet som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker.
Intensjonen bak disse forslagene er i tråd med regjeringens arbeidslivspolitikk i Hurdalsplattformen. Vi arbeider nå med forslagene, og dette har høy prioritet. Samtidig vil jeg understreke at forslagene regjeringen arbeider med ikke er begrenset til plattformarbeidere, men har samme anvendelsesområde som arbeidsmiljøloven. Jeg vil komme til Stortinget med en lovproposisjon så fort det lar seg gjøre.