Skriftleg spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:33 (2022-2023)
Innlevert: 05.10.2022
Sendt: 06.10.2022
Svart på: 15.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Hvis mindre havbruksselskaper likevel ikke blir skjermet slik finansministeren hevdet, vil Finansdepartementet korrigere disse opplysningene slik at Stortinget får korrekte opplysninger å forholde seg til når saken kommer til behandling?

Grunngiving

På pressekonferansen om forslag til ny grunnrentebeskatning av havbruket den 28.09.22 uttalte finansministeren at mindre havbruksselskaper skal skjermes. Næringen opplyser selv at forslaget vil ramme flere av de mindre selskapene, og stiller spørsmål om opplysningene fra finansministeren er korrekt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Forslaget er nå sendt på høring med frist 4. januar 2023. Viktige formål med høringen er å få frem synspunkter som kan gi et styrket beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk, inkludert naturressursskatt, etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.
Lønnsomheten i havbruksnæringen har vært svært god i flere år. Havbrukstillatelsene har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. Regjeringen vil at en større del av disse verdiene skal tilfalle lokalsamfunnet og fellesskapet for øvrig enn det som er tilfellet i dag.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 at det innføres grunnrenteskatt på havbruk fra 2023. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon, skal sikres en stor del av inntektene. På denne måten får også kommunene mer igjen for å legge til rette for oppdrett.
I utformingen av grunnrenteskatten har regjeringen lagt vekt på å skjerme små aktører. Grunnrenteskatten skal først og fremst betales av de største aktørene. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag som anslagsvis dekker en produksjon på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende et fradragsbeløp på henholdsvis 54 mill. kroner og 67,5 mill. kroner. Bunnfradraget innebærer at aktører med beregnet grunnrenteinntekt under bunnfradraget ikke vil betale grunnrenteskatt. Alle aktørene vil få redusert grunnlaget for grunnrenteskatten med bunnfradraget. Det betyr at aktører med en beregnet grunnrenteinntekt noe over bunnfradraget vil få skjermet mesteparten av inntekten og betale relativt lite grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten anslås på usikkert grunnlag å gi et proveny på mellom 3,65 og 3,8 mrd. kroner avhengig av størrelsen på bunnfradraget.
Finansdepartementet har basert provenyanslagene på skattedata fra Skattedirektoratet. I tillegg har vi sett hen til beregninger av grunnrenten fra Statistisk sentralbyrå og utviklingen i laksepriser i år. Lakseprisene i år har vært høyere enn i 2020 og 2021, men har falt noe etter sommeren. De faktiske skatteinntektene vil blant annet avhenge av lakseprisene i 2023 og kostnadsutviklingen. Lakseprisene de senere årene, og ikke minst i år, har variert betydelig. Grunnrenteskatten er godt tilpasset næringer med variasjon i lønnsomhet.
Provenyvirkinger og andre økonomiske virkninger av skatter og avgifter vil som regel bli beregnet på usikkert grunnlag og avhenge av en rekke forutsetninger. Usikkerheten i beregningene kan være spesielt store ved større endringer, som når en foreslår nye skatter og avgifter. De fleste politiske beslutninger må bygge på mer eller mindre usikre anslag, både om faktum og om fremtiden. Det er altså ikke noe unormalt ved dette anslaget at det er gjort på et usikkert grunnlag.
Hvis lønnsomheten blir høyere enn anslått av Finansdepartementet, er det bra både for næringen og for fellesskapet. For kystsamfunn og fellesskapet for øvrig betyr det økte skatteinntekter som kan bidra til å finansiere velferd. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved bruk av våre felles ressurser. Hvis lønnsomheten blir så høy som enkelte aktører i næringen anslår, bekrefter det at regjeringens forslag er riktig.