Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hva gjør regjeringen for å følge opp og reversere Ruters kollektivkutt i Viken, og hvordan vil regjeringen forhindre at øvrig kollektivtilbud kuttes?

Grunngiving

I august gjennomførte Ruter flere kutt i rutetilbudet i hovedsak i Viken, mer spesifikt færre bussavganger og -ruter. Dette begrunnes med både et innsparingsbehov i Ruter og færre passasjerer etter pandemien. Samtidig har Ruter fått kompensert de tapte billettinntektene gjennom flere vedtak i Stortinget, der forhandlinger mellom SV og regjeringspartiene har resultert i økte bevilgninger til kollektivtrafikken i hele landet.
Et svekket kollektivtilbud vil medføre færre avganger og mindre fleksibilitet. Det vil igjen bety langt mer reisetid, mindre fleksibilitet og mindre fritid. Det vil igjen motivere til andre
fremkomstmidler, som bil. Kutt i kollektivtilbudet vil kunne føre til varige endringer i reisemønster der det ikke bare blir endringer i antall pendlerreiser pga. økt bruk av hjemmekontor, men at også biltrafikken vil øke. Dette må motvirkes, og Stortinget har vedtatt at det er et mål at kollektivtrafikken skal opp til samme nivå som det var før pandemien. I Viken hadde kollektivtrafikken sterk vekst fram til pandemien, så grunnlaget er der.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Etter årene med korona står kollektivtilbudet overfor store utfordringer. Hjemmekontor og redusert reiseaktivitet har medført lavere inntekter for fylkeskommunene. Det har for mange fylkeskommuner vært en positiv vekst på antall som velger å reise kollektivt gjennom våren og sommeren i takt med at samfunnet gradvis har kommet tilbake til normalen. Nå er reiseaktiviteten enkelte steder i landet nesten tilbake igjen på samme nivå som før pandemien, mens det for andre fylkeskommuner fremdeles er noe lavere reiseaktivitet.
Fylkeskommunene har ansvar for den lokale kollektivtransporten, og de må derfor omstille tilbudet slik at inntektene passer med utgiftene. Testing av nye billettkonsepter er et eksempel på nye måter å tiltrekke seg reisende på.
Vi ønsker at flere skal ta kollektiv i stedet for å ta bilen, ikke minst i de store byområdene.
For å hjelpe fylkeskommunene med denne omstillingsfasen, har staten til sammen utbetalt en omstillingspakke på 500 millioner kroner i 2022. Pengene skal hjelpe fylkeskommunene til å finne de beste løsningene lokalt for buss, båt, ferje, T-bane, trikk og bybane.
Omstillingsmidlene fordeles mellom fylkeskommunene etter størrelsen på de økonomiske tapene som de fylkeskommunale kollektivselskapene har hatt det siste halvåret, nærmere bestemt frem til utgangen av juli i år.
For å opprettholde et pålitelig kollektivtilbud, stilte staten helt fra starten av opp med en egen kompensasjonsordning. Til sammen har fylkeskommunene fått utbetalt 8,5 milliarder kroner gjennom kompensasjonsordningen siden mars 2020.
Når perioden fra mars 2020 til juli 2022 ses under ett, har alle fylkeskommuner fått dekket hele nettotapet i den fylkeskommunale kollektivtransporten gjennom ekstra utbetalinger fra staten. I tillegg kommer omstillingsmidlene på 500 millioner kroner. Omstillingsmidlene er utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.
I regjeringens politiske plattform, Hurdalserklæringen, slås det fast at det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren skal i all hovedsak være rammefinansiert og hovedsakelig gis frie midler. Det er kommunene selv som er best i stand til å vurdere hva som trengs mest i deres kommune. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.
Distriktene og det kommunale selvstyret er viktig for denne regjeringen. Det er ikke aktuelt å intervenere i Ruters kollektivtilbud i Viken.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til samferdselsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar