Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2659 (2021-2022)
Innlevert: 16.08.2022
Sendt: 17.08.2022
Svart på: 25.08.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): I mange distriktskommuner sier bankene nei til å låne ut penger til boligbygging fordi byggekostnaden er høyere enn antatt fremtidig markedsverdi for boligen.
Hva vil regjeringa gjøre for at det skal bli lettere å få lån i slike tilfeller?

Grunngiving

I flere reportasjer i august har NRK Troms og Finnmark belyst vanskelighetene med å få lån til boligbygging i distriktskommuner. NRK fant eksemplene sine på Senja i Troms, men problemstillinga er den samme i kommuner med lave boligpriser uansett hvor i landet de ligger.
Siden antatt fremtidig markedsverdi for boligen er lavere enn byggekostnaden, er det i strid med den statlige boliglånsforskriften å låne ut penger til boligbygging. Det samme kan være tilfellet hvis du kjøper en rimelig brukt bolig og søker om lån til renovering. Det samme er også tilfellet hvis profesjonelle utbyggere ønsker å bygge boliger i disse kommunene. Da risikerer man å ikke få stort nok ordinært boliglån til å kjøpe en nybygget bolig av dem, selv om man er i stand til å betjene lånet.
Husbanken har en støtteordning for slik boligbygging, men den er begrenset i omfang. Man har også innført en ordning med kommunale startlån til privatpersoner i samarbeid med Husbanken mange steder. Da kreves typisk at man allerede er bosatt eller har fått fast jobb i kommunen, før man søker. Man er heller ikke garantert positivt svar. At man stadig leser og hører om personer som støter på problem med å få lån i distriktskommuner, tyder på at dagens ordninger ikke er gode nok. Problemene forsterkes av at det flere steder er lite brukte boliger til salgs i markedet. Det skyldes blant annet at brukte boliger ofte kan bli værende i familier og i stedet benyttet som ferieboliger siden gevinsten ved salg er liten for arvingene. Mange kommuner har heller ikke et fungerende leiemarked av en viss størrelse, som også kunne bidratt til løsninger.
Mange steder, spesielt i Troms og Finnmark, er i dag mangel på arbeidskraft det største problemet. Jobbene finnes, men man får ikke folk til å ta dem blant annet fordi det er vanskelig å skaffe seg bolig. Å løse dette problemet er en nøkkel i å dempe flyttestrømmen inn til byer og ta hele landet i bruk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Regjeringa vil leggje til rette for at folk kan bu i heile landet. Då er tilgang på eigna bustader avgjerande. Mangel på eigna bustader kan vere eit reelt hinder for vekst i distriktskommunar, og ein flaskehals for rekruttering.
Det kan vere fleire årsaker til at det ikkje blir bygd nok eigna bustader i einskilde kommunar i distrikta. Ein mogleg årsak er, som stortingsrepresentant Geir Jørgensen peikar på, at marknadsverdien på bustader mange stader gjer det vanskelegare å få lånefinansiering i distrikta enn i meir sentrale område.
I område med liten likviditet i bustadmarknaden, kan det vere ei utfordring at marknadsverdien på nye bustader er lågare enn byggjekostnadane. Finansdepartementet har sidan 2015 sett rammer for utlånspraksis for bustadlån, som fastset vilkår for kor mykje ein kan låne mellom anna ut frå inntekt og gjeldsgrad. Forskrifta slår også fast at nedbetalingslån med pant i bustad på innvilgingstidspunktet ikkje skal overstige 85 prosent av eit forsvarlig verdigrunnlag for bustaden, som ikkje kan vere høgare enn markedsverdien fastsett ut frå ei forsiktig vurdering. Samstundes kan det enkelte finansforetaka innvilge lån som ikkje oppfyller eit eller fleire av krava i forskrifta for inntil 10 prosent av verdien av innvilga lån med pant i bustad kvart kvartal. Oslo har ei eiga grense.
Fleksibilitetskvotene gir bankane rom til å innvilge lån i distrikta som går utover krava i forskrifta. Bankane utnyttar om lag ⅔ av kvotene utanfor Oslo. Utlånsforskrifta skal bli evaluert i år. Finansdepartementet har bedd Finanstilsynet om å gi råd om behovet for endringar i forskrifta innan 3. oktober 2022. Rådet skal mellom anna innehalde ei vurdering av korleis regulering av utlånspraksisen til bankane påverkar ulike grupper låntakarar i heile landet. Forslaget til Finanstilsynet vil bli sendt på høyring.
Vi har ikkje éin bustadmarknad i Noreg. Det er store geografiske forskjellar, og utfordringsbildet varierer mellom ulike delar av landet. Denne regjeringa er oppteken av at det er kommunane sjølve som veit kor skoen trykker. Løysingane ligg i å lytte til kommunane og gje dei føresetnader og rammevilkår for sjølve å kunne ta ei aktiv bustadpolitisk rolle. Verkemidla vi har, må bli betre tilpassa forskjellane omkring i landet. Det som verkar ein stad, verkar ikkje nødvendigvis i nabokommunen.
Regjeringa vil gje kommunane ei styrkt rolle i arbeidet med å jamne ut både sosiale og geografiske forskjellar i bustadmarknaden. Samstundes skal Husbanken få ei større rolle og eit breiare samfunnsoppdrag enn i dag. Husbanken har allereie fleire verkemiddel for å auke tilgangen på eigna bustader i distriktskommunar. I tillegg til å bidra med informasjon og kompetanse, gjev Husbanken lån som skal bidra til å nå bustadpolitiske mål som elles ikkje ville blitt nådd. Husbanken kan, etter ei individuell vurdering, gje høgare utmåling av lån i kommunar der private bankar i liten grad gjev lån, fordi marknadsverdien av nybygde bustader er lågare enn byggjekostnadane. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 auka regjeringa låneramma til Husbanken med 2 milliardar kroner.
Lån til utleigebustader og lån til bustadkvalitet er særleg relevante. I tillegg kan kommunane gje startlån til kjøp av bustad dersom bustadsituasjonen er til hinder for mogelegheitene til å arbeide i kommunen, eller hindrar utvikling av det lokale næringslivet. Det er ikkje eit krav etter forskrifta at ein allereie bur eller har fått fast jobb i kommunen, men kommunen kan ha eigne retningslinjer.
Våren 2024 vil regjeringa leggje fram ei melding til Stortinget om ein heilskapleg bustadpolitikk. Eg er oppteken av at vi ser heile det bustadpolitiske verkemiddelapparatet i samanheng. Meldinga vil gje Stortinget høve til å drøfte bustadpolitiske problemstillingar grundig, og sjå dei i samanheng med kvarandre.