Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2145 (2021-2022)
Innlevert: 24.05.2022
Sendt: 24.05.2022
Svart på: 03.06.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hva gjør regjeringen for å stille mer forberedt på en ny pukkellaksinvasjon i 2023, og vil regjeringen ta nye vurderinger på tillatelser til forurensende virksomhet som akvakultur og sjødeponi som er gitt ved viktige laksevassdrag, for å redusere den samlede belastningen på villaksen?

Grunngiving

Pukkellaksinvasjonen nådde nye høyder i 2021, og det er varslet en enda større invasjon sommeren 2023 med potensielt store negative effekter på villaks og øvrig økosystem i elvene. Sammen med klimaendringene og annen miljøpåvirkning gir pukkellaks en stor økning i den samlede belastningen på den truede villaksen som før første gang har blitt tatt inn på rødlista.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Utviklingen i antallet pukkellaks i norske elver over de siste årene har vært bekymringsverdig, og det er en situasjon jeg tar svært alvorlig. Forekomsten av pukkellaks i Norge har økt kraftig siden 2017, og pukkellaks var i 2021 den mest tallrike anadrome fiskearten i Øst-Finnmark. Arten har en toårig livssyklus, og bestanden som gyter i oddetallsår er den som i størst grad har klart å etablere seg i Norge. Pukkellaksen utgjør en stor risiko for skade på villaksen og det naturlige biologiske mangfoldet i elvene våre generelt. Fordi pukkellaksen dør etter gyting kan kadavrene også forgifte vannet når den blir tallrik, og det er risiko for sykdomsspredning til både villfisk og oppdrettsfisk. Foreløpig er det lave antall av pukkellaks i partallsår, og vi antar at partallsbestanden enn så lenge er dårligere genetisk tilpasset norske forhold.
Før sesongen i 2021 utarbeidet Miljødirektoratet et forslag til en egen handlingsplan for tiltak mot pukkellaks. Planens overordnede mål er å fjerne så mye pukkellaks som mulig fra norske elver, ved å sortere den ut i elvemunningen. Fullstendig utryddelse av pukkellaks i Norge er ikke mulig så lenge det er store mengder pukkellaks i russiske elver. Regjeringen har likevel som mål å redusere forekomst av pukkellaks i norske farvann til et minimum, slik at den kun forekommer sporadisk som den i all hovedsak gjorde frem til 2017. Dette er mulig å oppnå ved å hindre gyting av pukkellaks i norske elver.
I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 15,3 millioner til tiltak mot pukkellaks, i tråd med handlingsplanen. Midlene går hovedsakelig til innkjøp og bygging av fiskefeller i sentrale vassdrag i Øst-Finnmark. I februar i år opprettet Miljødirektoratet, på oppdrag fra departementet, en nasjonal kompetansegruppe for pukkellaks. Kompetansegruppen består av fagpersoner og representanter fra miljømyndighetene, og vil samarbeide med lokale lag og organisasjoner for å gi råd til forvaltningen inn mot forestående pukkellaksinvasjon i 2023.
For de aller største vassdragene som Tanaelva og Altaelva har kompetansegruppa ikke funnet noen åpenbare løsninger. Miljødirektoratet har derfor, i tråd med anbefalingen fra den nasjonale kompetansegruppa, gitt oppdrag til en allerede etablert «sperre-gruppe» som skal jobbe spesifikt med uttak i store vassdrag.
Når det gjelder tiltak i sjøen er det risiko for uønsket bifangst og dødelighet av sårbare bestander av stedegen fisk. Miljødirektoratet har bedt den nasjonale kompetansegruppa om å vurdere hvilke redskaper som kan være effektive for fangst av pukkellaks, og samtidig skånsomme mot andre arter. Miljødirektoratet vil også bestille en kunnskapsoppsummering av tidligere forsøk med tilpassede kilenøter.
I løpet av sommeren 2022 vil Miljødirektoratet, i samråd med lokalbefolkningen og kompetansegruppa, teste ulike typer feller og utfiskingsmetoder, kartlegge lokaliteter for nye feller, og kartlegge gytebestanden av pukkellaks. Kunnskapen som tilegnes gjennom sommersesongen vil brukes som grunnlag for anskaffelsesprosesser i løpet av høsten, revisjon av handlingsplanen og planlegging av utfiskingstiltak. Dette arbeidet vil bli svært viktig frem mot den antatt store invasjonen i 2023.
Det er altså mye arbeid på gang for å håndtere fremtidige pukkellaksinvasjoner. Samtidig setter allerede dagens regelverk og tillatelser rammer som ivaretar miljøet der pukkellaks allerede forekommer. For enhver tillatelse etter forurensningsloven skal tiltakets forurensningsmessige ulemper sammenholdes med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Før tillatelser til akvakultur og sjødeponi er gitt er miljøbelastningen vurdert. For eksempel er det gjort grundige vurderinger av blant annet konsekvenser for naturmangfold og ulemper for fiskerinæringen før tillatelse til gruvedrift med sjødeponi er gitt. Mange myndigheter involveres før en tillatelse til akvakultur gis, og blant annet vurderes det om tildeling av lokaliteten er miljømessig forsvarlig, og da også store påvirkningsfaktorer for villaksen, som lus og rømming.
Både en god forberedelse frem mot forestående pukkellaksinvasjoner og håndtering av forurensing i viktige laksevassdrag vil bli svært viktig for å ta vare på de allerede hardt pressede villaksbestandene våre. Dette er utfordringer jeg og regjeringen tar svært alvorlig, og noe vi vil følge opp tett fremover.