Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede i kommunen, og at alle som trenger HC-kort får det?

Grunngiving

I Sunnmørsposten kan man lese om Harald som mangler begge benene. Til tross for å være fullstendig avhengig av rullestol har Harald fått avslag på søknaden sin om HC-kort av Ålesund kommune. Begrunnelsen er at de ikke har nok handicap-plasser.
Vi er avhengig av å ha nok parkeringsplasser for bevegelseshemmede, for å sørge for tilgjengelighet og mobilitet til de som trenger det. En annen faktor er at bevegelseshemmede gjerne er helt avhengig av bilen, og HC-kort gjør at man slipper bompenger. For mange bevegelseshemmede som er helt avhengig av bilen til butikken, legekontoret eller jobb, så medfører det høye kostnader, og uten parkeringsplasser blir det svært vanskelig for mange å komme frem.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I tråd med forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede skal ordningen med HC-kort sikre et tilgjengelig parkeringstilbud for forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette. Det er etter forskriften to hovedvilkår som må være oppfylt for at en fører eller passasjer kan få innvilget søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det første er at søkeren ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det andre vilkåret er at søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette. Dersom det søkes som passasjer er det et tilleggsvilkår at passasjeren må ha behov for regelmessig hjelp av fører utenfor motorvognen.
Tilleggsvilkåret for passasjer innebærer at behovet for parkeringslettelser vurderes noe strengere ved søknad som passasjer enn for fører. Dette fordi en passasjer ofte vil kunne bli ivaretatt ved at føreren kjører nærme destinasjonen og slipper passasjeren av, og deretter parkerer på en vanlig parkeringsplass. Der passasjeren trenger assistanse kan føreren også i mange tilfelle bli tilstrekkelig ivaretatt ved at føreren følger passasjeren helt inn til destinasjonen, før føreren returnerer til kjøretøyet og parkerer på vanlig plass.
Det er kommunene som behandler søknader ut fra forskriftens vilkår. Slik saken det vises til fra Sunnmørsposten i begrunnelsen for spørsmålet er presentert i avisen 19. mai, synes det som kommunen har avslått saken med bakgrunn i at kommunen har vurdert at søkeren ikke har særlig behov for parkeringslette. Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken, men vil likevel presisere at det etter forskriften ikke kan gis avslag på søknad om parkeringstillatelse med grunnlag i en påstand om at det ikke finnes nok parkeringsplasser for forflytningshemmede i kommunen.
Det er den aktuelle skiltmyndigheten i hver kommune som kan fatte vedtak om å reservere plasser for forflytningshemmede, og det er dermed lokale myndigheter som må sikre at det er et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede i kommunen. Der det tilbys vilkårsparkering, er det i tillegg nasjonale krav om tilrettelegging for forflytningshemmede, jf. parkeringsforskriften § 61. Dette innebærer blant annet at det på alle parkeringsområder hvor det tilbys vilkårsparkering for allmennheten i alminnelighet skal være så mange plasser for forflytningshemmede at det til enhver tid er en ledig reservert plass.
Jeg viser ellers til at nye retningslinjer til forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, utarbeidet i samarbeid med blant annet representanter for de forflytningshemmedes organisasjoner, er til avsluttende behandling i Samferdselsdepartementet. Retningslinjene er ment å gi støtte til kommunene i deres behandling av slike saker, informasjon til andre brukere og bidra til likere behandling mellom kommunene.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar