Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Tina Bru (H): Vil en forlengelse av strømstøtten med ett år medføre samfunnsøkonomiske tap, sammenlignet med om man ga kompensasjon gjennom bruksuavhengige overføringer eller lavere skatt, og hvis ja, hva er anslaget over tap for samfunnet?

Grunngiving

Jeg viser til høringsnotat fra OED 10. mars, med høringsfrist 15. mars. I høringsnotatet er det ikke redegjort for samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Olje- og energidepartementet sendte 10. mars 2022 på høring forslag til endringer i den midlertidige strømstønadsloven med tilhørende forskrift. I høringsnotatet ble det blant annet foreslått at strømstøtteordningen forlenges til og med mars 2023.
Et samfunnsøkonomisk effektivitetstap er vanskelig å tallfeste og vil kreve en større utredning.
Strømstøtteordningen er en prissubsidie. Slik jeg beskriver i mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1359 fra representanten Bru, vil prissubsidier i henhold til økonomisk teori gi et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. En prissubsidie påvirker prisene som forbrukeren står overfor, og den gir derfor en endring i sammensetning av det totale forbruket ved at forbruket av ulike varer og tjenester påvirkes. Størrelsen på dette effektivitetstapet avhenger av hvor prisfølsomt forbruket er. I norske husholdninger går strøm i stor grad til oppvarming, og vi har sett relativt liten grad av prisfølsomhet på kort sikt. Normalen er at forbruket på kort sikt påvirkes mindre av prisen enn på lang sikt. På lang sikt kan det for noen husholdninger være mulig å redusere strømforbruket ved å investere i ENØK-tiltak eller alternativ oppvarming når dette er lønnsomt, i tillegg til at tilegnede vaner i større grad endres. Da er det langsiktige prissignalet viktig. Fremtidsprisene på strøm indikerer et lavere prisnivå på lengre sikt enn det vi har sett i vinter, men usikkerheten er betydelig i lys av urolige tider i energimarkedene. Vi er nå i en ekstraordinær situasjon med ekstraordinære strømpriser. Når forbruket påvirkes mindre av prissubsidien på kort sikt, vil effektivitetstapet per tidsperiode være mindre på kort sikt enn på lang sikt. Vi ser derfor trolig et begrenset effektivitetstap i den situasjonen vi er inne i nå.
En bruksuavhengig overføring vil gi en støtte uten å påvirke prisen direkte. Da påvirkes ikke insentivene til å tilpasse forbruket til markedsprisen. Man kan derfor anta at en bruksuavhengig overføring virker om lag nøytralt på samfunnsøkonomisk effektivitet. En kontantutbetaling er imidlertid vurdert som administrativt krevende, og mer krevende hvis utbetalingene skal behovsprøves. En slik måte å overføre til forbrukere på vil dessuten være mindre treffsikker når målsettingen er å avbøte det man antar er en ekstrem og relativt kortvarig situasjon for forbrukere som på kort varsel må håndtere en ekstrem prisoppgang på strøm.
Virkningen av lavere skatt avhenger av hvilken skattelettelse som gjennomføres. Grupper som ikke betaler skatt, vil ikke kunne få effekt av skattelettelse. Skattelettelser påvirker ikke direkte den prisen som forbrukeren står overfor i markedet. Økt personfradrag gir i hovedsak et likt beløp i kroner til alle som betaler skatt av alminnelig inntekt. Man kan anta at økt personfradrag i store trekk virker på samme måte som en bruksuavhengig overføring, det vil si om lag nøytralt på samfunnsøkonomisk effektivitet, men svært lite treffsikkert. Strømstøtten vil også være mer fleksibel ved at overføringen automatisk følger prisutviklingen i markedet. Skattelettelse vil ikke gjøre det, og det vil være svært vanskelig å skalere tiltaket så presist som man kan med strømstøtteordningen.
Dersom alternativene ikke har samme økonomiske ramme, kan effektivitetstapet fra finansieringen påvirke rangeringen. Et eksempel er hvis den aktuelle bruksuavhengige overføringen er vesentlig større enn prissubsidien.
Samfunnsøkonomisk effektivitet er et viktig hensyn, men ikke det eneste i utformingen av tiltak. De skisserte alternativene vil blant annet ha ulike fordelingsvirkninger. Gjennom strømstøtteordningen er det lagt vekt på at ordningen er lett å administrere, og at den skal treffe de som er sterkest berørt av økte strømpriser, og som dermed har fått kjøpekraften mest redusert. Det er også lagt stor vekt på at ordningen skulle kunne etableres raskt, slik at folk fikk hjelp da behovet var der.
Jeg viser også til beskrivelsene mine av skatteendringer i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1359. Der peker jeg blant annet på at en skatteendring ikke er egnet dersom den skal få virkning raskt, fordi den i utgangspunktet først ville fått virkning for folk ved skatteoppgjøret våren 2023.
Jeg mener det har vært riktig å vektlegge disse hensynene i møte med de ekstraordinære strømprisene.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Tina Bru (H) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar