Grunngiving

Bakgrunnen for at Domstolsadministrasjonen (DA) ble vedtatt etablert i 2001, var behov for et klarere skille mellom domstolene og Justisdepartementet. Det ble fremhevet av departementet i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) punkt 1.6 at domstolene ikke skulle stå under noen politisk styring eller kontroll i sin domsfunksjon, og at et uavhengig organ skulle sikre at "faglige og samfunnsmessige hensyn blir veiet mot hverandre når det treffes beslutninger".
Hensynene som lå til grunn for etableringen av DA var "demokratiomsynet, omsynet til at domstolane skal vere upartiske og uavhengige, ha god kvalitet, at domstolane må ha tillit frå folk og omsynet til offentleg innsyn", jf. Innst.O. nr. 103 (2000-2001) punkt 7.3.
Senterpartiet har ved flere anledninger kritisert DA for å opptre som en rettspolitisk aktør, se blant annet Dokument 8:121 S (2019-2020) hvor statsråden er blant forslagsstillerne. I representantforslaget skriver forslagsstillerne fra Senterpartiet at "[e]t direktorat eller forvaltningsorgan må til enhver tid forholde seg til de rammer som er besluttet fra regjering og storting selv om dette går på tvers av eget syn, agenda eller vilje".
Bakgrunnen for representantforslaget var blant annet DAs råd og anbefalinger knyttet til behovet for strukturendringer og reform av domstolene. Det kan fremstå som statsråden mener DA er underlagt politisk styring fra storting og regjering, også når det kommer til hvilke faglige råd og anbefalinger DA kommer med i høringer og i politiske prosesser.
I Klassekampen 5. februar 2022 uttalte Senterpartiets justispolitiske talsperson, Else Marie Rødby, at DA "ikkje [er] nokon nøytral fagleg aktør". Videre uttalte Rødby at DA "driv ein form for politisk kampanje, og difor ser vi også på dei som ein politisk motstemme".