Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1111 (2021-2022)
Innlevert: 01.02.2022
Sendt: 02.02.2022
Svart på: 09.02.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Nå er det klart at det siste store fiskemottaket på Helgeland, Træna Seafood, legges ned. Mange kystfiskere i regionen mister nå muligheten for å få solgt fangsten i sitt nærområde.
Hva vil fiskeriministeren gjøre for fiskerne og lokalsamfunnene på Nord-Helgeland som er rammet?

Grunngiving

Eierne av Træna Seafood har varslet at de legger ned virksomheten for godt. Når det siste store fiskemottaket på Helgeland stenger dørene, stenger samtidig flere mottaksstasjoner tilknyttet virksomheten. Dette er Bolga (Meløy), Nesøya (Rødøy), Bratland (Lurøy) samt Husøy og Selvær i Træna. Dette er fiskeriavhengige øysamfunn, der åpne fiskemottak er helt avgjørende for den lokale hjemmeflåten utenom sesongene i Lofoten og i Finnmark. Det siste halvannet året har om lag 260 fartøyer levert fangst til disse anleggene/mottakene som legges ned. Fiskerne på Nord-Helgeland står nå uten mulighet til å få solgt fangsten i sitt nærområde, og det finnes ingen alternativer. I tillegg er virksomheta på fiskemottakene viktig for å opprettholde et godt ferge og hurtigbåttilbud til befolkninga i øyværene.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: At fiskemottaket i Træna nå har meldt oppbud, vil få virkninger vi gjerne skulle vært foruten. Dessverre er det slik at flere aktører i sjømatindustrien har slitt med lønnsomheten over mange år. For mange sjømatindustribedrifter går økonomien så vidt i hop, og for noen blir eneste løsning å legge ned. Myndighetenes hovedoppgave i denne sammenhengen er å legge til rette for gode og stabile rammevilkår for næringsvirksomhet og verdiskaping. Jeg har registrert at det i denne enkeltsaken arbeides for å finne løsninger, og jeg håper det kan komme gode initiativer som kan sørge for videre drift og som tar vare på viktig kompetanse for fiskenæringen på Helgeland.
Jeg har store ambisjoner for videre utvikling av sjømatindustrien, og å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen som slår fast at sjømatnæringen skal bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Derfor har vi videreført «bearbeidingsutvalget», ledet av Kathrine Tveiterås, som skal levere sin rapport i begynnelsen av mars 2022. Vi har også satt i gang arbeidet med en ny kvotemelding.
Min ambisjon er å komme med tiltak som treffer bredt. Å løfte lønnsomheten, ikke bare i enkeltbedrifter, men i hele sjømatindustrien, vil være et viktig premiss for å sikre både arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Jeg vil derfor ha et særlig fokus på utfordringene for den minste flåten og landindustrien i det videre arbeidet.
Jeg har forståelse for at dette er en fattig trøst for enkeltbedriften som nå har meldt oppbud, og for fiskere og lokalsamfunn som mister lokale mottak. Regjeringen vil jobbe videre for å sikre en god mottaksstruktur langs kysten. Vi har vært tydelige om at vi skal styrke ordningen med føringstilskudd for å gi den minste flåten mer fleksibilitet. Noe av det første vi gjorde var å stanse den forrige regjeringas kuttforslag i statsbudsjettet for 2022. I stedet for årlige kutt økte vi for inneværende år statens overføringer til føringstilskudd med totalt 4,8 millioner kroner sammenlignet med forrige regjering. Jeg er trygg på at særlig Norges Råfisklag er på ballen fremover, og at de forvalter føringsordningene på en måte som gjør at kystfiskerne i nord finner mottakere for sine fangster. Og så har jeg et håp om at driftige folk på Helgeland får fiskemottak opp å gå igjen slik at kystflåten igjen får et sted å levere fisk nært hjemmehavn.
Å styrke samfunnskontrakten mellom hav og land er en prioritert oppgave for regjeringen. Jeg ser derfor frem til å motta bearbeidingsutvalgets rapport i mars, og vil bruke tiden framover på å utarbeide en god plan for det videre arbeidet på sjømatindustriområdet.