Dokument nr. 15:659 (2021-2022) Innlevert: 10.12.2021 Sendt: 13.12.2021 Svart på: 20.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen
Bjørnar Moxnes (R): Statsråden har i flere sammenhenger vist til at det foreligger internasjonale forpliktelser som utelukker regulering av krafthandelen over utenlandsforbindelsene. Bl.a. skriver statsråden i sitt svar til Dokument 15:16 (2021-2022): «Dersom Norge skulle begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen, vil det være i strid med våre forpliktelser (...)» (besvart 18.10.2021).Hvilke konkrete forpliktelser er det statsråden her viser til, og hvilke konkrete unntakshjemler finnes i så fall?
Marte Mjøs Persen: Handel med elektrisk kraft er regulert i internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtalen mellom EØS-landene og Storbritannia, og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia. I tillegg har Statnett inngått egne avtaler med sine partnere om utenlandsforbindelsene. Elektrisk kraft defineres som en vare i EØS-avtalen og frihandelsavtalen, og omfattes derfor av avtalenes bestemmelser om varehandelsrestriksjoner. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm som en vare. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen artikkel 2.12 mellom EØS-landene og Storbritannia. Det er likevel oppstilt noen unntak fra forbudet mot restriksjoner, men disse unntakene er snevre.EØS-avtalens artikkel 112 er en beskyttelsesklausul som gjelder generelt for alle deler av EØS-avtalen, men som det er en svært høy terskel for å benytte. Bestemmelsen slår fast at dersom «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter» er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede beskyttelsestiltak. Bestemmelsen kan kun anvendes dersom vanskelighetene «kan vedvare». Tiltakene skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er «strengt nødvendig for å rette opp situasjonen». Det skal fortrinnsvis velges tiltak som «forårsaker minst mulig forstyrrelser» for avtalens funksjon. Beskyttelsestiltakene skal gjelder overfor alle avtalepartene.En part som overveier å treffe beskyttelsestiltak, skal etter EØS-avtalen artikkel 113 meddele dette til de andre avtalepartene. Dersom beskyttelsestiltak fører til «manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale» kan de andre avtalepartene i henhold til EØS-avtalen artikkel 114 treffe nødvendige mottiltak for å gjenopprette likevekten. Det finnes også en unntaksbestemmelse i EØS-avtalen artikkel 13. Denne bestemmelsen åpner for restriksjoner på import og eksport av varer dersom dette kan begrunnes ut fra blant annet hensynet til offentlig sikkerhet. Regjeringen tar den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet på det største alvor. Vi har derfor foreslått en midlertidig stønadsordning for å kompensere husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter. Formålet med ordningen er å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av situasjonen for husholdninger i hele landet.Det er naturlig at vi evaluerer årets situasjon, for å finne læringspunkter for senere år. Det er også viktig å se på langsiktige tiltak. I Hurdalplattformen går det bl.a. fram at regjerings-partiene ønsker å nedsette en energikommisjon. Det framgår også av Hurdalsplattformen at regjeringen vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.