Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:541 (2021-2022)
Innlevert: 01.12.2021
Sendt: 02.12.2021
Svart på: 10.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å innrette spesialistutdanningen i allmennmedisin slik at vi kan få rekruttert og utdannet flere fastleger, og vil ministeren legge til rette for nasjonale løsninger slik at erfaring fra privat allmennlegetjeneste blir tellende praksis i spesialistutdanningen?

Grunngiving

Det er store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen, noe som medfører at dagens fastleger opplever økt arbeidspress. Fastleger er selvstendig næringsdrivende og det å etablere og bygge opp en fastlegepraksis representerer en økonomisk risiko. Dette gjør at mange unge leger velger bort fastlegeyrket.
Flere unge leger som er interessert i fastlegeyrket velger å jobbe i private allmennlegetjenester. Det for å få erfaring fra allmennmedisin med forutsigbare arbeidstider uten å ta økonomisk risiko, og for å jobbe i et større fagmiljø tidlig i yrkeskarrieren.
Denne erfaringen godkjennes imidlertid ikke som tellende praksis i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Dagens praktisering av reglene for spesialistutdanning legger opp til at den må skje innenfor fastlegeordningen. Det står i veien for å få en mer fremtidsrettet spesialistutdanning i allmennmedisin som er tilpasset unge legers hverdag.
Helsedirektoratet gått ut med et varsko om rekrutteringssvikten i fastlegeordningen og mener det er behov for forsterkede nasjonale tiltak. Foreløpig er styrket finansiering av ordningen fremmet som løsning. Behovet er av Allmenlegeforeningen anslått til 4,8 milliarder kroner, noe som tilsier at vi bør være åpne for andre løsninger.
Ved å legge til rette for at utdanningen kan skje på tvers av ulike læringsarenaer, både i fastlegeordningen og i private allmennlegetjenester, kan det gi en mer fremtidsrettet spesialistutdanning i allmennmedisin. Det vil gi unge leger ulike innganger til fagfeltet, og en mer robust modell for rekruttering og utdanning av fastleger.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen fortsetter, til tross for positiv vekst av fastleger i tredje kvartal. Veksten i antall fastleger er imidlertid for svak til å bedre situasjonen i tjene-sten. Årsakene til rekrutteringsutfordringene er sammensatte. Regjeringen ser på ulike tiltak på kort og lang sikt som skal bedre rekrutteringen og stabiliseringen av fastlegeordningen. Budsjettet ble styrket med 400 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Styrkingen foreslått for 2022 med tilleggsnummeret er også på 400 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021.

Ordningen med ALIS-avtaler vil gjøres nasjonal slik at alle leger som spesialiserer seg i allmennmedisin får mulighet til å få en slik avtale. Fra 1.1.2022 trer også endringer i trygde-refusjonsforskriften i kraft som legger til rette for introduksjonsavtaler. Dette er tiltak som legger til rette for en god spesialistutdanning i allmennmedisin.

Spesialistutdanningen i allmennmedisin er regulert i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). I forskriften reguleres de ulike aktørenes ansvar og roller. Med fastsettelse av forskriften ble hovedansvaret for å gjennomføre spesialistutdanningene lagt til tjenestene. Ansvaret for innhold og at utdanningen har tilstrekkelig kvalitet tilligger offentlige myndigheter med innspill fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Forskriften skal bidra til at spesialistutdanningene er i tråd med behovet i offentlige helse- og omsorgstjenester.

Spesialistforskriften § 2 regulerer grunnleggende sider ved spesialistutdanningen av leger. Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minimum seks år og seks måneder etter tildelt autorisasjon eller lisens.

Her reguleres blant annet utdanningens lengde, utdanningens deler, kravet om veiledning og supervisjon, kravet om at den vesentlige delen av utdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet, samt kravet om at utdanningen skal baseres på forskriftens læringsmål. For leger i spesialisering i allmennmedisin skal den vesentlige delen av utdanningen foregå ved en registrert utdanningsvirksomhet.

Det kreves, som nevnt, at den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal foregå ved en registrert utdanningsvirksomhet. Dette gjør det mulig for kommuner som registrerte utdanningsvirksomheter å inngå avtaler med private eller ideelle utdanningsvirksomheter om å tilby relevante læringsmål i spesialistutdanningen. Det betyr at private aktører kan inngå samarbeid med kommuner om å tilby relevante læringsmål. For å bli spesialist i allmennmedisin kreves det at legen arbeider en lengre periode i åpen uselektert allmennpraksis.

Dette betyr en praksis uten seleksjon av pasientgrunnlaget, hverken på diagnose eller økonomisk evne, og med ansvar for oppfølging over tid. Dette oppnås i en kommunal fastlegepraksis.