Skriftleg spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:504 (2021-2022)
Innlevert: 26.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Svart på: 10.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden gjøre for å motvirke psykiske langtidsvirkninger av pandemien, særlig blant unge?

Grunngiving

I NRK Oslo og Viken kunne man lese om barn under ni år som sier de ikke vil leve mer, på grunn av psykiske lidelser. Samtidig har barn og unge frem til september i år fått over 70 000 flere konsultasjoner innen psykisk helsevern i Helse sør-øst RHF enn ved samme periode i 2019.
Det er ingen tvil om at pandemien har hatt stor påvirkning på unges psykiske helse. Det er særlig i ungdomstiden man er avhengig av sosiale relasjoner og sosialt samvær. I tillegg ser man er sterk økning i spiseforstyrrelser blant barn og unge.
For Fremskrittspartiet er det viktig at man prioriterer barn og unges psykiske helse. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett budsjetterer man med 100 millioner kroner til en ny tiltaksordning for psykisk helse og rus, med fokus på å motvirke langtidseffekter av pandemien.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som representanten peker på, vet vi at mange barn og unge gjennom pandemien har opplevd økt ensomhet, har savnet sosial kontakt og flere rapporterer om økte psykiske påkjenninger. Samtidig er det viktig å anerkjenne at mange barn og unge har støtte og trygghet i sin nærmeste familie, noe som bidrar til betydelig motstandskraft i vanskelige situasjoner som under en pandemi.
Vi vet samtidig at strenge smittevernstiltak har ført til ekstra belastninger for allerede sårbare barn og unge. Dette er barn og unge med forhøyet risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser og som kanskje også har det svært utrygt hjemme.
Disse barna har vi særlig stor oppmerksomhet rundt, og derfor har vi høy terskel for å innføre svært inngripende tiltak som rammer sårbare barn og unge. Tydelige føringer om at tjenester og tilbud til barn og unge skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelig så langt det er smittevernfaglig forsvarlig, er viktig for denne regjeringen.
Forebygging av psykiske plager begynner med et samfunn der alle blir sett og får delta på egne premisser. Derfor må vi jobbe systematisk med universelle tiltak som løfter hele barne- og ungdomsbefolkningen. Samtidig må vi sørge for at de økonomiske virkemidlene er målrettet og tydelige, basert på god kunnskap om hva som har god effekt på den enkeltes liv.
Opprettelse av en ny tilskuddsordning er derfor ikke ønskelig fra regjeringens side på nåværende tidspunkt, da det vil være betydelig overlapp med allerede eksisterende tilskuddsordninger innenfor psykisk helsearbeid. I budsjettet for 2022 styrker vi følgende tilskuddsordninger:

• Arbeidet med FACT ung-team, FACT og ACT-team med til sammen 95, 5 mill. kroner. Hovedtyngden av disse midlene vil gå til etablering av oppsøkende og tverrfaglige FACT ung-team for å bidra til etablering av flere team for å nå flere unge mellom 12 og 25 år som ikke greier å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene, men som trenger langvarig og sammensatt hjelp.
• Bevilgningen til utvikling og utprøving av et kunnskapsbasert kommunalt lavterskeltilbud uten henvisning og uten lang ventetid styrkes også. Til dette formålet er det bevilget 30 mill. kroner. Målet er at flere skal få tidlig hjelp. Videre skal det stimulere til at flere kommuner har et effektivt og kunnskapsbasert lavterskeltilbud.
• Kommunenes frie inntekter og fylkeskommunene styrkes videre med 100 mill. kroner, blant annet begrunnet i behov for lavterskeltiltak i kommunene og psykisk helsetilbud i videregående skole.

Regjeringen foreslår også en økt grunnfinansiering av sykehusene med totalt 350 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) for å legge til rette for økte investeringer og blant annet økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.