Skriftleg spørsmål fra Seher Aydar (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:478 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 26.11.2021
Svart på: 02.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Hva vil regjeringen gjøre for å forebygge partnerdrap og annen vold mot kvinner, hvor stor andel av voldtektsofrene som søkte om voldsoffererstatning i 2020 fikk innvilget erstatning og hva gjør regjeringen for å sikre at kvinner som blir utsatt for voldtekt og annen vold får rettmessig oppreisning i form av voldsoffererstatning?

Grunngiving

25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.
I Norge er hvert fjerde drap som begås partnerdrap. I 70 prosent av partnerdrapene er det registrert partnervold før drapet, noe som burde gi anledning til å forebygge langt flere drap enn i dag.
Ivaretakelsen av kvinner som utsettes for voldtekt i Norge går feil vei. Det er registrert en drastisk nedgang i andelen søknader om voldsoffererstatning for voldtektsofre som innvilges. Mens andelen som fikk innvilget voldsoffererstatning i voldtektssaker i årene 2015- 2017 var på mellom 38 prosent og 26 prosent, var andelen innvilgelser i slike saker nede i bare 8 prosent i 2019.
Spørsmålsstiller mener forebyggelse av vold mot kvinner og ivaretakelse av kvinner som utsettes for vold, må bli langt bedre, men at den forrige regjeringen på ingen måte prioriterte dette høyt nok.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen tar arbeidet med vold mot kvinner på stort alvor. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet som skal prioriteres høyt – fra forebygging til straffegjennomføring. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at vi vil legge frem en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

De fleste ofrene for partnerdrap er kvinner. Disse drapene kommer sjelden uten forvarsel, og det er et stort potensiale for å forebygge bedre. I desember i fjor leverte partnerdrapsutvalget sin utredning. Regjeringen vil nå gå grundig gjennom anbefalingene fra utvalget. Ett tiltak er opprettelsen av en permanent partnerdrapskommisjon. Formålet med en slik kommisjon vil være læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.

Når det gjelder spørsmålet om hvor stor andel av voldtektsutsatte som får voldsoffererstatning, vil jeg påpeke at innvilgelsesprosenten i disse sakene var på 28 prosent i 2019. I 2020 var innvilgelsesprosenten på 32 prosent.

Når innvilgelsesprosenten for saker som blir behandlet etter voldsoffererstatningsloven skal analyseres, må det skilles mellom saker med og uten dom. I voldtektssaker med dom får de aller fleste innvilget søknad om voldsoffererstatning.

Der påtalemyndigheten har kommet til at det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at mistenkte er skyldig, er det også utfordrende å bevise at vedkommende med klar sannsynlighetsovervekt har utsatt den som krever erstatning for en voldtekt. Dette er ofte saker med et krevende bevisbilde og det er derfor vanskelig å komme utenom at personer som er utsatt for voldtekt, kan få avslag på søknad om voldsoffererstatning. Bevisvurderingen vil for en stor del bero på en vurdering av partenes troverdighet, fordi motstridende forklaringer fra søkeren og den påståtte skadevolderen ofte er de eneste bevisene i disse sakene. Det kan være enda vanskeligere å bevise en sak for voldsoffererstatningsmyndighetene enn for domstolene, fordi saksbehandlingen er skriftlig. Erstatningsnemnda for voldsofre har beskrevet bevissituasjonen slik, jf. ENV-2017-3350:

«Nemnda bemerker innledningsvis at klagers advokats henvisning til Rt-2011-641, hvor Høyesterett blant annet uttaler at domstolen i saker som den aktuelle som utgangspunkt har anledning til å domfelle ut fra en troverdighetsvurdering, ikke automatisk er overførbar til forvaltningens bevisvurdering. Det vises til domstolens umiddelbare bevisførsel og retten til kontradiksjon, som gjør at bevisbildet blir annerledes når saken behandles i domstolen. Etter nemndspraksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra skadelidte for å legge forklaringen til grunn.»

Domstolsbehandling vil normalt gi et sikrere avgjørelsesgrunnlag enn en forvaltningsprosess basert på skriftlighet. I Prop. 238 L (2020–2021) Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven), som er til behandling i Stortinget, er det foreslått at staten skal dekke partenes saksomkostninger. Dersom forslaget blir vedtatt, vil voldsutsatte som ønsker å prøve erstatningskravet mot den påståtte skadevolderen for domstolene, ikke bære noen økonomisk risiko. Det vil gi økt rettssikkerhet for partene. I proposisjonen er det også foreslått at alle som ved dom er tilkjent erstatning fra skadevolderen, for eksempel for en voldtekt, kan få utbetalt erstatningen fra staten tilnærmet automatisk og umiddelbart, uten å fremme søknad.