Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:471 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 25.11.2021
Svart på: 01.12.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil regjeringen utrede hvordan man kan sikre at aktører som kontrollerer essensiell digital infrastruktur, som bredbåndstjenesten er, ikke kan opptre slik at de påvirker forbrukernes konsum av medier og innhold, og hvordan mediemangfoldet kan beskyttes – og sikre effektiv konkurranse der det ikke er grunnlag for konkurranse på infrastrukturnivå, hindrer innlåsing av forbrukerne og sikrer nøytralitet og mediemangfold i bredbåndsnettene?

Grunngiving

Mange er svært bekymret for de langsiktige konsekvensene av utviklingen i bredbåndsmarkedet. Problemstillingen er adressert i Meld. St. 28 (2020-21) Vår felles digitale grunnmur, men det er ikke gjort noen utredning av konsekvensene av manglende konkurranse for mediemangfold og innholdsmarkedene. Dette til tross for at meldingen erkjenner at et stort antall forbrukere, spesielt i distriktene, ikke vil ha valgfrihet mellom bredbåndsleverandører, på grunn av de høye investeringskostnadene.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde disse flertallsmerknadene da meldingen ble behandlet:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, peker på at tilgang til nyhetsmedier og innholdstjenester i økende grad skjer digitalt, og derfor er avhengig av bredbånd. Flertallet deler den bekymring som er fremført av mediebransjen om at aktører som kontrollerer forbrukernes tilgang til bredbåndsnett i økende grad blir vertikalt integrert og etablerer egne innholdstjenester. Dette innebærer at aktørene kan opptre som portvoktere med egeninteresse i, og mulighet til, å påvirke forbrukernes innholdskonsum, for eksempel ved å løfte frem eget innhold på bekostning av andres, eller ved å koble sammen innholds- og bredbåndstjenester. Flertallet mener dette kan være negativt for mediemangfoldet og borgernes frie tilgang til informasjon.»

«Flertallet mener at det bør legges til rette for ytterligere konkurranse på tjenestenivå og føres hyppigere kontroll av markedet hvor en aktør har monopol eller spesielt sterk markedsstilling.»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er bekymret for hvordan svikt i konkurransen og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsingsmekanismer som rammer forbrukerne, er til hinder for valgfrihet og begrenser tilgangen til fri informasjon.»

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Spørsmålet som representanten Pettersen stiller, berører viktige problemstillinger som ligger i grenseflaten mellom bredbåndsmarkedene, markedene for digitalt innhold og forutsetninger for ytringsfrihet. Som indikert i begrunnelsen for spørsmålet, er det blitt uttrykt bekymring for at eventuell mangelfull konkurranse i bredbåndsmarkedene, kan få uheldige konsekvenser for blant annet mediemangfold og ytringsfrihet.
Forbruk av medietjenester skjer i økende grad over digitale plattformer. Medievirksomheter er i stadig større grad avhengig av tilgang til digital infrastruktur som mobil- og bredbåndsnett for å kunne nå ut til innbyggerne med innhold og journalistikk.
Regjeringen har satt ambisiøse mål for bredbåndsdekningen i Norge. Vi vil at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen 2025. Dette vil bidra til at alle kan delta i den digitale utviklingen, kan ha tilgang til et variert medieinnhold og legge til rette for ytringsfrihet. Det er også viktig at nettene er sikre og robuste, slik at kommunikasjonen ikke blir rammet av f.eks. ulykker eller ekstremvær, og det er viktig å legge til rette for konkurranse for å sikre rimelige priser og et godt tjenestetilbud. Det er uheldig dersom mangelfull konkurranse i mobil- og bredbåndsmarkedene, gjør at tilbyderne av denne infrastrukturen får mulighet til, eller har kommersiell interesse av, på ulike måter å begrense eller styre innbyggernes forbruk av digitale tjenester og innhold.
Ytringsfrihetskommisjonen, som ble oppnevnt i februar 2020, har som oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Digitaliseringen og konsekvensene av den, blant annet for medienes rolle og innbyggernes informasjonstilgang, ligger i kjernen av kommisjonens mandat. Kommisjonen skal blant annet vurdere tiltak for å fremme en åpen og opplyst offentlig samtale, inkludert:

"Tiltak for å legge til rette for velfungerende kanaler for formidling av informasjon og samfunnsdebatt. Her bør kommisjonen drøfte de redaktørstyrte journalistiske medienes rolle, inkludert hvordan distribusjon i digitale kanaler i konkurranse med andre typer innhold påvirker rammebetingelsene for kvalitetsjournalistikken. Kommisjonen bør også drøfte nye aktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet."

Kommisjonens utredning skal leveres før 15. august 2022.
Som kommunal- og distriktsminister har jeg ansvar for sektormyndigheten for elektronisk kommunikasjon (ekommyndigheten). Det kanskje viktigste virkemiddelet fra ekommyndighetens side, for å bidra til godt mediemangfold og ytringsfrihet, er å legge til rette for god og velfungerende konkurranse i markedene for elektronisk kommunikasjon. Velfungerende konkurranse vil gi sluttbrukerne valgfrihet, og bidra til at alle kan ha god tilgang til den informasjon og de innholdstjenester de måtte ønske. Konkurranse vil også hindre at enkeltaktører får den type markedsmakt som representanten Pettersen viser til i begrunnelsen for spørsmålet.
Tilrettelegging av konkurranse for blant annet å sikre forbrukere og virksomheter over hele landet gode tjenester, står sentralt i formålsparagrafen til ekomloven. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med bredbåndsmarkedene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gjennom såkalte markedsvedtak pålagt Telenor, som tilbyder med sterk markedsstilling, særlige plikter som skal bidra til økt konkurranse. Blant annet pålegges Telenor å åpne sine bredbåndsnett for konkurrenter på nærmere bestemte vilkår, slik at andre tjenestetilbydere kan tilby sine tjenester over Telenors infrastruktur.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har påbegynt en revisjon av markedsreguleringen på bredbåndsområdet, med sikte på å fastsette ny regulering i løpet av 2022/2023. Et viktig moment i analysen av markedene som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomfører i forbindelse med revisjonen, er å vurdere om det er grunnlag for å dele bredbåndsmarkedene i Norge opp i flere mindre regionalt avgrensede geografiske markeder. Dette kan i sin tur føre til at flere tilbydere enn Telenor blir pålagt å åpne nettene sine for konkurrenter. Men, jeg må understreke at selv om dette er en mulighet som regelverket gir, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet foreløpig ikke konkludert.
Jeg vil også peke på utviklingen innenfor radioteknologier og spesielt mobilteknologien 5G, som gjør at det er grunn til å være optimistisk med tanke på konkurransen i bredbåndsmarkedene fremover. Norge har i dag tre uavhengige mobiltilbydere som bygger 5G-nett. I tillegg har en fjerde bredbåndsaktør nylig kjøpt radiofrekvenser for 5G som kan gi ytterligere utbygging. Trådløst høyhastighetsbredbånd basert på slike nett vil trolig være tilgjengelig i store deler av landet om noen år. Dette vil gi økt konkurranse og økt valgfrihet for sluttbrukerne.
I tillegg til betydningen av velfungerende konkurranse, vil jeg trekke frem prinsippet om nettnøytralitet, det vil si retten til en åpen internettilknytning, som er lovfestet i Norge. Nettnøytralitet skal sikre at internett er en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Nettnøytralitet er derfor viktig for innbyggernes tilgang til kommunikasjonstjenester, ytringsfrihet og demokrati.