Dokument nr. 15:243 (2021-2022) Innlevert: 03.11.2021 Sendt: 03.11.2021 Svart på: 17.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Lars Haltbrekken (SV): Arealendringer i Norge antas å gi et årlig klimagassutslipp på 3 millioner tonn. Men iflg. NINA er det kun ⅓ de naturlige karbonlagrene på land det føres regnskap for. I tillegg kommer utslipp fra havet, blant annet som en følge av bunntråling.Finnes det data som viser utviklingen av klimaeffekten av arealendringer over tid, vil statsråden sørge for at flere av utslippene fra arealendringer og bruken av havet kartlegges og hva vil statsråden gjøre for å hindre at arealendringer gir negativt bidrag til klimaregnskapet?
Espen Barth Eide: Det norske klimagassregnskapet for skog og arealbruk dekker alle landarealer i Norge. Det beregnes utslipp og opptak fra alle forvaltede arealer. Det vil si at vi ikke beregner og rapporterer utslipp og opptak fra urørt myr, selv om myrene er store karbonlagre. Så lenge myrene får ligge urørt, skjer det ingen store utslipp eller opptak fra myrene. Menneskelige inngrep i en myr, f.eks. utbygging eller omdisponering til jordbruk, kan derimot gi store utslipp, og disse utslippene blir inkludert i klimagassregnskapet. Det er altså de årlige utslippene og opptakene som blir rapportert til FN, ikke selve karbonlageret i natur.Det norske klimagassregnskapet for arealbrukssektoren bygger på metodikken til FNs klimapanel, hvor man skal rapportere de årlige menneskeskapte utslippene og opptakene fra de seks arealbrukskategoriene; skog, dyrket mark, beite, vann og myr, utbygd areal og annen utmark. I tillegg rapporteres utslippene og opptakene som skjer ved overgangen mellom arealkategoriene. Når f.eks. skog blir bygd ned, vil arealet gå fra skog til utbygd areal, og det blir rapportert et utslipp, både fra skogen som blir hugget og fra karbon i jord.Ihht. til FN klimakonvensjons retningslinjer for rapportering av nasjonale klimagassregnskap, er det bare terrestriske arealer (landarealer) som skal inkluderes. FNs klimapanel har utviklet noen metoder som kan brukes for å beregne menneskeskapte utslipp og opptak fra havet. Her mangler imidlertid metoder for en del kilder som er relevante for Norge.Det finnes likevel mye kunnskap om havets rolle i karbonkretsløpet, herunder opptak og lagring av karbon i blå skog (tang og tare, ålegress og tidevannseng/tidevannssump). Blant annet publiserte NIVA i 2020 rapporten "Blue Carbon – climate adaptation, CO2 uptake and sequestration of carbon in Nordic blue forests" på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Det bygges stadig ny kunnskap, bl.a. ved kartlegging av marine områder som er viktige for karbonlagring. Dette kan være grunnlag for å ta vare på slike områder, og for å vurdere virkning av arealbruksendringer til havs.Jeg er opptatt av at vi må ta vare på karbonlagrene i norsk natur. Vi må redusere avskoging, myrinngrep og andre arealbruksendringer som gir utslipp, og vi må øke opptaket i skogen. I Hurdalsplattformen signaliserer Regjeringen at den vil utarbeide et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur. Regjeringen vil også utvikle gode metoder for hvordan man fører naturregnskap, der ulike naturtyper vektes i tråd med deres naturverdi.