Grunngiving

Hvert femte barn i skolealder har synsutfordringer. Likevel går alt for mange av dem alt for lenge uten at dette fanges opp. Det kan, helt unødvendig, gi barnet store utfordringer, både sosialt og faglig, og i verste fall en feil diagnose.
Hjelpen barna trenger er ofte en synsundersøkelse og enkle korrigeringer med briller, kontaktlinser, eller synstrening. Slik hjelp bør håndteres i øyehelsens førstelinje, hos lokal optiker. Ved behov for mer avanserte tjenester, henviser optiker til øyelege i spesialisthelsetjenesten. Dette er et grunnleggende prinsipp i den norske helsetjenesten.
Per i dag fungerer ikke dette på øyehelsefeltet. Hvert år henvises barn direkte til øyelege for enkle synsutfordringer. Det legger unødvendig beslag på øyelegens kapasitet. Det skjer fordi synsundersøkelse hos øyelege utløser offentlig refusjon, noe synsundersøkelser hos lokal optiker ikke gjør. Barn skal ikke behøve vente lenge, eller reise langt for å få en synsundersøkelse. I tillegg er det sløsing med samfunnets ressurser å bruke spesialisthelsetjenester der det ikke er nødvendig.
Stortinget behandlet representantforslaget om en enklere hverdag for synshemmede 25. februar 2021. I den forbindelse ble løftet frem at barn bør få dekket synsundersøkelsen av det offentlige, også når den gjøres hos lokal optiker. Da kan vi få utnytte potensialet som ligger i en bedre oppgavefordeling og ressursbruk mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenesten på øyehelsefeltet.