Skriftleg spørsmål fra Ruth Grung (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2984 (2020-2021)
Innlevert: 19.09.2021
Sendt: 20.09.2021
Svart på: 28.09.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Faktabasert kunnskap er viktigere enn noen gang for å dempe konflikter og bidra til at demokratiske institusjoner opprettholdes og videreutvikles. Verden er helt avhengig av journalister som kan belyse saker, avsløre maktmisbruk og korrupsjon. De siste årene har det vært en sterk økning i drap og mishandling av journalister. Drap på journalister er grove brudd på ytringsfriheten.
Hva gjør Norge for at journalister skal kunne dekke krig, korrupsjon og kriminalitet i verden og spesielt som medlem av FNs Sikkerhetsråd?

Grunngiving

Journalister som dekker krig og konflikter lever farlig.
Mens bare to krigs-korrespondenter ble drept under første verdenskrig, er situasjonen i dag helt annerledes. Drap på journalister er blitt vanligere, og det er en økende tendens til at journalister er blitt et mål i seg selv.
Verden er helt avhengig av journalister som kan belyse flere sider av saker og avsløre maktmisbruk og korrupsjon, formidle og fremskaffe informasjon om konflikter, urett og kriminelle miljøer samt drive undersøkende journalistikk.
Siden 1990-tallet har det vært en sterk økning i antallet drepte journalister og andre medieansatte. De siste 30 årene er mer enn 1370 journalister drept, ifølge Committee to Protect Journalists. Vel 800 er drept uten at noen er blitt straffet. Mer enn 250 journalister over hele verden er fengslet.
Situasjonen har forverret seg de siste år. Antall angrep og drap er sterkt økende. 50 journalister ble drept på jobb i 2020. I gjennomsnitt blir det drept en journalist hver uke et sted i verden. Det store flertallet ble drept fordi de jobbet med temaer som korrupsjon, organisert kriminalitet eller miljøproblemer, mens FN trekker frem mer hatprat blant fremtredende statsledere som en av grunnene til økningen i drapstilfeller mot journalister. I storming av kongressen i USA gikk mobben til fysisk angrep på media. Medieansatte utsettes dessuten for vold, trusler, sjikane, ulovlige arrestasjoner og kidnapping. De færreste overgrepene blir etterforsket, og gjerningsmennene går fri. Det er blitt farligere å jobbe tett på konflikter. Krigene er blitt mer komplekse, og det er ikke så tydelige skiller mellom partene. Samtidig har journalister i stor grad mistet sin posisjon som nøytrale. Før kunne de bruke pressestatusen som beskyttelse og til å formidle uavhengig av partene i konflikten. I dag er det flere som velger å ligge lavt.
De som står bak drap og trusler spenner vidt fra narkotikakarteller, andre kriminelle og korrupte miljøer, opprørsgrupper, autoritære regimer, etniske motstandere samt som direkte konsekvens av jobboppdrag i krigs- og konfliktområder.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: En uavhengig og kritisk presse er avgjørende for demokratisk og bærekraftig utvikling, og ytrings- og informasjonsfrihet er en forutsetning for at journalister og medier skal kunne rapportere om saker av offentlig interesse, og avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk.
Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med ytringsfrihet og pressefrihet, og 29. juni i år lanserte vi en fornyet strategi for arbeidet med dette i utenriks- og utviklingspolitikken. I strategien er pressefrihet og journalisters sikkerhet viet et eget kapittel, med konkrete strategiske mål og tiltak for arbeidet. Regjeringen vil blant annet styrke journalisters tilgang til sikker kommunikasjon og opplæring i sikkerhet i det digitale og fysiske rom, støtte den internasjonale innsatsen for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet for overgrep. Vi vil også bidra til økt oppmerksomhet om journalisters behov for beskyttelse i forbindelse med valg, under demonstrasjoner og i konfliktsituasjoner.
Mange journalister er utsatt for stor fare på grunn av jobben sin. Journalister som undersøker og rapporterer om maktmisbruk, korrupsjon, menneskerettighetsbrudd, miljøkriminalitet og andre kriminelle handlinger, er særlig utsatt for forfølgelse og hevnaksjoner som har til hensikt å bringe dem til taushet. Omfanget av trusler, trakassering og overvåking av journalister har økt i takt med den digitale utviklingen. Farlig retorikk brukes mot journalister og pressen, også fra politiske ledere, og bidrar til trakassering og vold. Ifølge UNESCO ble i gjennomsnitt en journalist drept hver fjerde dag i perioden 2009-2019. Det laveste antallet rapporterte journalistdrap i perioden ble registrert i 2019, og omfattet 57 drap. Av disse skjedde 22 drap i land med væpnet konflikt. De fleste drap på journalister skjer også med overlegg, ikke som følge av at journalister er tilfeldige ofre i væpnede konflikter eller voldelige demonstrasjoner. Straffrihet er fortsatt et stort problem.
Norge jobber sammen med flere norske og internasjonale medieinstitusjoner og sivilsamfunnspartnere for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet internasjonalt. Gjennom UNESCO gir vi økonomisk støtte til gjennomføringen av FNs handlingsplan for beskyttelse av journalister. UNESCO overvåker også situasjonen for journalister og rapporterer på utviklingen. FNs handlingsplan handler også om å bekjempe straffrihet, og UNESCO ber for eksempel myndigheter i hvert enkelt land hvor drap mot journalister har foregått, om informasjon om status for rettslig forfølgelse i den enkelte sak. Med norsk støtte jobber også UNESCO for å styrke journalisters rettssikkerhet i en rekke land. I Europarådet støtter vi opp om en varslingsmekanisme for trusler og overgrep mot journalister og mediearbeidere i de 47 medlemslandene, som skal sikre raskere og mer effektiv oppfølging i konkrete saker.
Gjennom vennegrupper for journalisters sikkerhet i FN og OSSE tar Norge og andre land jevnlig til orde for pressefrihet og journalisters sikkerhet. Dette gjelder også i FNs sikkerhetsråd, der Norge senest 16. august i år har tatt opp behovet for å beskytte journalister og mediearbeidere i Afghanistan. En av Norges fire hovedprioriteringer for medlemskapet i Sikkerhetsrådet er dessuten ‘beskyttelse av sivile’. Beskyttelse av journalister inngår som en del av arbeidet med å fremme denne tematikken i Sikkerhetsrådet.