Skriftleg spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2938 (2020-2021)
Innlevert: 03.09.2021
Sendt: 06.09.2021
Svart på: 14.09.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Syntes statsråden at fordelingen av kostnader i slike fortettinger er rettferdig mellom profesjonelle utbyggere, privatpersoner som har bygd ut og privatpersoner som ikke bygger ut sine eplehager?

Grunngiving

Nordstrand Blad har over lengre tid og gjennom flere artikler løftet problemstillinger om fortettinger i eplehager i småhusområder. Når profesjonelle utbyggere tetter igjen, blir det til slutt så fullt i gatene at disse må utvides - eller opparbeides - i full størrelse. Dette er gjerne kommunale veier, da de driftes av kommunen, men veikravet kommer til private aktører eller vanlige privatpersoner og beboere i veistumpen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Plan- og bygningslovens regler om opparbeidelsesplikt og refusjon henger tett sammen.
Opparbeidelsesplikten er et av de viktigste prinsippene i loven. Plikten sikrer at offentlig vei, vann og kloakk bygges ut og oppgraderes etter hvert som nye byggetiltak krever økt kapasitet. Bakgrunnen for bestemmelsene er hensynet til forurensing, helseproblemer og sikkerhet for gjennomføring av kommunens planer.
Der det ikke foreligger vei, vann eller kloakk i overensstemmelse med lovens krav, må den som skal bygge, sørge for opparbeidelse av anleggene. Plikten til å opparbeide gjelder grunneiere som har mulighet til å bygge ut tomten sin. En tomt som allerede er bebygd fullt ut, vil i utgangspunktet ikke ha en opparbeidelsesplikt, men kan i forbindelse med tidligere utbygging ha fått utsatt sin plikt gjennom midlertidig dispensasjon. Dette kan for eksempel være tilfellet ved oppføring av en enkelt enebolig som på daværende tidspunkt ikke utløser behov for oppgradering av infrastrukturen. I så fall vil det tinglyses en veierklæring på eiendommen som gjør at en utbygger, som blir pålagt å opparbeide, kan kreve refusjon fra eieren av denne eiendommen.
En utbygger som blir pålagt å opparbeide vei og vann- eller avløpsledninger på vegne av flere grunneiere, vil ha en rett til å få refundert deler av kostnadene fra de grunneierne som får en fordel av opparbeidelsen. De andre grunneierne får en fordel ved at de blir fritatt fra sin plikt til å opparbeide når deres eiendom skal bebygges. Disse grunneierne må altså være med på å betale sin andel av kostnaden. Det samme gjelder grunneiere som allerede har bygget, men fått utsatt sin plikt og dermed har en tinglyst forpliktelse på eiendommen. Den enkelte grunneiers andel av refusjonskravet fastsettes ut fra tomteareal og tillatt grad av utnytting på eiendommen, og det er kun adgang til å kreve refusjon for nødvendige utgifter.
Et alternativ til bruken av reglene om opparbeidelsesplikt og refusjon er at kommunen opparbeider vei, vann og kloakk selv, uten å kreve refusjon. Dette vil imidlertid kunne forsinke denne typen utbyggingsprosjekter.
Reglene om at eiere av tilstøtende eiendommer må bidra når vei og ledninger anlegges eller forbedres, er et gammelt prinsipp i norsk rett. Bestemmelser om dette fantes allerede i Christianialoven av 1827. Reglene, som har utviklet seg noe over tid, fungerer i mange sammenhenger godt, og de sørger for etablering av nødvendig infrastruktur.
Saken på Nordstrand viser likevel at bruken av reglene kan oppleves urimelig for enkelte. Dette gjelder særlig der tinglyste erklæringer, som utløser en betalingsplikt, er svært gamle og beløpene som skal betales er større en den opplevde nytten av opparbeidelsen. Vi vil derfor starte et arbeid med å se nærmere på dette regelverket.