Svar
Guri Melby: Regjeringen er opptatt av deltakelse og inkludering. Alle elever skal ha en god barnehage og skole, og få den generelle tilpasningen og individuelle tilretteleggingen de trenger. Elevene har rettigheter både etter opplæringsloven og etter likestillings- og diskrimineringsloven. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for at elevene får tilrettelegging og spesialundervisning.
Når det er synshemmede elever i klassen skal skolen tilpasse undervisningen slik at alle elevene kan delta og får likeverdig opplæring. Det kan for eksempel innebære å bruke universelt utformede nettsteder, hjelpe eleven med navigeringen eller å synstolke visuelt innhold, både analogt og digitalt. Synshemmede elever kan ofte ha rett til spesialundervisning, som kan innebære blant annet tilrettelagt opplæring, tilrettelagt faglitteratur og personlig eller praktisk bistand. De har også rett til tilleggstimer for opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet. God og nødvendig opplæring i bruk av skjermlesere som forstørrer skriften eller oversetter det som står på skjermen til tale eller punktskrift, er avgjørende for å kunne bruke øvrige digitale verktøy i skolen, blant annet å navigere på nettet. Dette tar tid å lære. Det forutsetter at de får opplæring både i bruk av egne skjermlesere, og i hvordan de digitale verktøyene er bygd opp og fungerer.
Selv om det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret etter opplæringsloven, kan skolene få hjelp og veiledning fra Statped. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, slås det fast at Statped skal bidra til at barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov skal få et godt og tilpasset tilbud, og at Statped skal ha spisskompetanse blant annet innen fagområdet syn. Statped tilbyr læringsressurser, veiledning, utredning og kurs. Skolene kan også bestille tilrettelagte læremidler til synshemmede elever fra Statped.
Læremidler og ressurser tilrettelegges på ulike måter:
• Tradisjonelle lærebøker (papir): Statped lager enten digital tilrettelagt versjon, punktskriftversjon eller lydbokversjon av boka. I den tilrettelagte boka har også Statped beskrevet bilder, grafer osv. (synstolking) slik at eleven kan få med seg visuelt innhold.
• E-bøker eller digitale versjoner av lærebøker: Eleven kan velge om teksten skal leses opp (talesyntese) eller leses på punktskrift via leselist.
• Digitale læremidler og andre nettsider: Eleven bruker en skjermleser som er laget for at synshemmede skal kunne lese, navigere og gjøre bruk av nettsiden/læremidlet. Hvis nettsiden er universelt utformet er det enklere å navigere. Teksten kan forstørres, kontrast kan endres og farger kan inverteres. Teksten kan leses opp med talesyntese eller leses på punktskrift via leselist. Bilder og grafiske elementer skal ha en alternativ tekst, som beskriver innholdet.
Det er stor forskjell på om elevene skal øve seg på å hente informasjon på internett eller om hensikten er å lære om et spesielt tema. Dersom det er temaet som er viktig, kan den synshemmede eleven få tilgang til alternativt stoff som er tilrettelagt. Men dersom det er selve letingen på internett som er viktig, må eleven få nødvendig opplæring i skjermleser og navigering.
Med fagfornyelsen innføres programmering i skolen, og det er mer vekt på digital kompetanse. Fagfornyelsen og de nye læreplanene stiller ikke krav til bestemte læremidler eller ressurser, og lærerne har metodefrihet og -ansvar. Med nye læreplaner må mange av læremidlene skiftes ut, og mange kommuner har nå valgt å bruke flere digitale læremidler. Regjeringen har også bidratt til økt bruk av digitale læremidler, blant annet gjennom tilskudd til utvikling og til innkjøp. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner utnytter de mulighetene som finnes i digitale læremidler og gjør alle elevene forberedt til å studere og arbeide i en digitalisert verden. Vi har stilt krav om universell utforming av alle de digitale læremidlene som har fått tilskudd. At innføringen av fagfornyelsen sammenfalt med pandemien og hjemmeskole, har nok også bidratt til økt bruk av digitale ressurser.
Det er allerede i dag krav til universell utforming av nettsider, inkludert digitale læremidler. Digitaliseringsdirektoratet, som fører tilsyn med universell utforming av IKT, forteller på generelt grunnlag at både nettsider og apper har blitt bedre, men at det fortsatt er en vei å gå. Det er også viktig at de som lager dårlig universelt utformede nettsider får beskjed. Slike brudd kan også meldes til Diskrimineringsnemnda. Mitt inntrykk er at forlagene er stadig mer bevisste på at kravene i forskrift om universell utforming gjelder for digitale læremidler. Mange digitale læremidler ble oppdatert i forbindelse med fagfornyelsen, og skal derfor følge disse kravene. Men andre produsenter av nettsider og digitale ressurser har ikke alltid den samme kompetansen og har ikke fulgt opp lovkravene like godt.
Utdanningsdirektoratet har en tilskuddsordning, hvor forlag og læremiddelutviklere kan få støtte til å utvikle læremidler som skal tilrettelegges ut over de kravene til universell utforming som gjelder for alle digitale læremidler.
Representanten viser i bakgrunnen for spørsmålet til behandlingen av lovproposisjonen om EUs direktiv om universell utforming av nettsteder og webapplikasjoner (WAD-direktivet). Direktivet innebærer at offentlig sektor får strengere krav til universell utforming av sine nettsider og mobilapplikasjoner enn i dag. De fleste nye krav som følger av direktivet vil også gjelde for barnehager og skoler. I regjeringens forslag er det imidlertid foreslått at det gjøres unntak for ett krav i direktivet, nemlig synstolking av video i barnehager og skoler.
Plikten til synstolking i WAD er et generelt krav rettet mot virksomhetens forhåndsinnspilte medieinnhold (video) som blir liggende på deres nettsteder i mer enn 14 dager.
Unntaket for synstolking for de enkelte barnehager og skoler i dette direktivet gjelder bare videoer barnehagene og skolene produserer og publiserer selv. Dette ville blant annet omfattet videoer der lærere filmer egen undervisning, slik at elevene kan bruke dette som forberedelser eller repetisjon (omvendt undervisning). Slik EU-direktivet er formulert ville alle lærere ha måttet synstolke sine egne videoer, uavhengig av om det er synshemmede elever i klassen.
Plikten til tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning etter opplæringsloven er ikke endret eller svekket ved regjeringens forslag. Det samme gjelder for krav om individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven. Elevene skal derfor få tilpasninger og nødvendig tilrettelegging som før.