Skriftleg spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2302 (2020-2021)
Innlevert: 28.05.2021
Sendt: 28.05.2021
Svart på: 07.06.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at ny teknologi som kan redde liv brukes i samferdselssektoren, og vil statsråden ta initiativ til et prøveprosjekt i Haughomfjellet i Sirdal for digital overvåking av rasfare fram til ny tunnel som FrP ønsker å bygge står klar?

Grunngiving

I Norge finnes det mye ny teknologi og innovasjon. Det er ofte privat næringsliv og gründere som er de største innovatørene og de som tar den største risikoen. Jeg møter ofte eksempler på hvordan ny teknologi kunne blitt brukt men ofte så er det offentlige etter mitt syn konservative når det kommer til bruk av ny teknologi i egen virksomhet. En av utfordringene vi som samfunn står ovenfor er hvordan vi kan omsette ny teknologi og innovasjon til praktisk nytte og jeg ønsker å komme med et eksempel til statsråden.
Undertegnede besøkte nylig bedriften Bluecam på Sørlandet som er ledende på kamera og sensorteknologi og har utviklet «Freya» som er et innovativt inspeksjonsverktøy for oppdrettsnæringen med bruk av kamerateknologi.
Dette er teknologi det også er mulig å bruke for å observere og overvåke rasfarlige områder. Mange steder vil det være farlig og nærmest umulig å sende opp geolog for å undersøke fjellet. Sensorer festet med drone i fjellsiden kan sende kontinuerlig data og på den måten kan man observere og overvåke i sanntid og data kan tolkes av geolog på “bakken“.
I Haughomfjellet i Sirdal langs fv42 så raser det til stadighet ned steiner i veibanen og innbyggerne er redde. Topografien gjør det vanskelig å sende ut folk, og stedet vil være godt egnet til overvåking med sensorer festet med drone som kan varsle automatisk om det skjer endringer slik at man kan varsle om eventuelle ras raskest mulig.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Spørsmålet gjelder overvåkning på fylkesveg og vurdering av dette konkrete tiltaket må gjøres av Agder fylkeskommune.
Jeg er imidlertid kjent med at Statens vegvesen siden 2013 har jobbet systematisk med å øke bruken av anlegg for automatisk overvåking og varsling av skred. Denne typen anlegg er et viktig supplement til mer tradisjonelle sikringsmetoder.
Et skredvarslingsanlegg kan ha mange bruksområder, og hvilken nytte de kan gi avhenger av den konkrete skredfaren og forholdene på det enkelte stedet. Noen systemer brukes til generell kartlegging av stabilitet, mens andre varsler om pågående skredaktivitet. Dersom forholdene legger til rette for det, kan anlegget varsle om et skred som løsner (eller nettopp har løsnet) slik at trafikken stanses automatisk ved hjelp av trafikklys før skredet når vegen. De mest avanserte systemene kan også brukes til automatisk gjenåpning, dersom skredet ikke når ned til vegen. Eksempler på slike avanserte anlegg finnes på rv. 15 ved Lom og fv. 7900 i Tromsø.
Automatiske skredvarslingsanlegg har vært i bruk på vegnettet i Norge siden 1980-tallet, og enkelte eldre anlegg, bygget midt på 1990-tallet er fremdeles i bruk. Dette er enklere geofonanlegg som kan stenge vegen dersom et skred er i bevegelse. I 2013 startet man arbeid med å utvikle et moderne, digitalisert geofonanlegg. Omtrent samtidig begynte man å ta i bruk radarer for varsling av snøskred mot veg.
Statens vegvesen har informert meg om at de for å øke sin kompetanse og nytte av disse systemene, i mai 2018 arrangerte et dialogmøte med bransjen om automatisk skredeteksjon hvor 13 ulike bedrifter deltok. Siden den gang har flere skredvarslingsanlegg blitt satt i drift, og det er i dag 12 anlegg i drift på riks- og fylkesvegnettet og 2-3 under oppstart eller planlegging. Statens vegvesen oppgir at de undersøker hvor denne typen anlegg kan egne seg som sikring på riksvegnettet for å få mer sikring for pengene, eventuelt som et midlertidig tiltak.
Statens vegvesen har også kontakt med mange bedrifter og kan veilede om utvikling av produkter og konsepter slik at disse tilpasses vegeieres behov.
Etter omorganiseringen av vegsektoren med avvikling av sams vegadministrasjon 1.1.2020 har Statens vegvesen en begrenset rolle når det gjelder prosjekter på fylkesveg. Hvorvidt et skredvarslingsanlegg kan egne seg på det aktuelle stedet er noe som vil måtte utredes, og det vil være opp til den enkelte fylkeskommune om man ønsker å gå videre med dette. Skredfaglig miljø i Statens vegvesen har et tett samarbeid med fylkeskommunene, og kan gi råd om hvor skredvarslingsanlegg egner seg, og dele de erfaringene som finnes om bruk av denne type anlegg.
Representanten kommenterer at det offentlige etter hans syn er konservative når det kommer til bruk av ny teknologi i egen virksomhet. Jeg deler ikke den oppfatningen. For eksempel har Statens vegvesen tung aktivitet knyttet til intelligente transportsystemer (ITS), utvikling av trafikantinformasjon til og fra Vegtrafikksentralene, og innovasjoner i utbygging-, drift- og vedlikeholdsprosjektene. Deres aktivitet blir i økende grad datadrevet og innsamling av data, forvaltning, deling og bruk av data, er en tung del av virksomheten.