Skriftleg spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1993 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Svart på: 29.04.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Tilbakemeldingen fra lærerne er at skolene ikke var forberedt da de nye læreplanene trådte i kraft, fordi det manglet tid til at lærerne kunne forberede den faktiske iverksettelsen ute i klasserommene, nødvendig utstyr og læremidler til å gjennomføre fornyelsen og at viktig utviklingsarbeid og aktiv medvirkning har blitt utsatt eller avlyst som følge av koronapandemien.
Hvilke konkrete grep vil statsråden nå ta etter en så alvorlig tilbakemelding fra lærerne?

Grunngiving

I en undersøkelse Utdanningsforbundet nylig fikk gjennomført over 6 av 10 tillitsvalgte at det i liten eller svært liten grad har vært satt av nok tid til å iverksette fagfornyelsen. Arbeidet med å ta i bruk nye læreplaner har kommet i tillegg til alle eksisterende oppgaver i arbeidshverdager som allerede var fylt opp før koronapandemien, og nå også med alt det ekstraarbeidet pandemien medfører. 40 prosent av lærerne i undersøkelsen svarer at skolen ikke var forberedt da læreplanene trådte i kraft, de melder om at det mangler nødvendige læremidler, særlig på yrkesfag. De fleste av tilbakemeldingene viser til områder som er nasjonale myndigheter sitt ansvar, og der statsråden derfor sitter med hovedansvaret og ikke kan skyve kommunene foran seg. Etter første år med innføring av fagfornyelsen kan en også forvente at det tas grep og gjøres justeringer basert på de tilbakemeldinger en får fra sektoren.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Koronautbruddet har vanskeliggjort arbeidet med skoleutvikling. De ansatte i skolen har hatt en krevende tid og gjort en veldig god jobb gjennom pandemien. De har lagt til rette for god opplæring i en skolehverdag preget av smitteutbrudd, rask omstilling og hjemmeopplæring. Derfor er jeg også glad for at koronakommisjonen konkluderte med at skolene har oppfylt samfunnsoppdraget sitt.
Undersøkelsen fra Utdanningsforbundet representanten Tvedt Solberg refererer til, viser at flertallet av de tillitsvalgte som har svart på undersøkelsen oppgir at skolen deres var forberedt på fagfornyelsen ved skoleårets begynnelse. Det kommer også fram at et stort flertall av de tillitsvalgte oppgir at profesjonsfellesskapet ved skolen har vært involvert i diskusjonen om hvordan skolen vil arbeide med å iverksette fagfornyelsen.
Forskergruppen ved UiO som evaluerer fagfornyelsen publiserte en delrapport fra prosjektet 25. februar. Også denne rapporten viser at mange kommuner og skoler allerede hadde forberedt seg på å ta læreplanene i bruk før Covid-19 traff oss. Den viser at kommunene og skolene har strategier, rutiner og prosesser for å håndtere innføringen av et helt nytt læreplanverk. UiO finner at skoleeierne og skolelederne er opptatt av å bruke god tid på innføringen av de nye læreplanene. Skoleeierne gir uttrykk for at skolene må få utvikle seg i ulikt tempo, og at de får tid til å utvikle en felles delingskultur. Erfaring fra tidligere læreplanreformer viser at det tar tid å gjennomføre endringer i skolen. Derfor følger også evalueringsprogrammet innføringen av fagfornyelsen fram til 2025.
Jeg har stor forståelse for at pandemien har ført til at skolene ikke har hatt tid til å drive skoleutvikling på samme måte som de ville gjort under normale omstendigheter. Men da koronaen kom og snudde opp ned på hverdagen vår, var de aller fleste skolene allerede godt i gang med fagfornyelsen. Jeg vil minne om at fagfornyelsen representerer en ønsket og villet endring. Etter dialog med partene i skolen bestemte vi før sommeren i fjor at innføringen av de nye læreplanene ikke skulle utsettes, men at den måtte skje med klokskap og med forståelse for at koronautbruddet påvirket forberedelsene. Vi understreket også at det var viktig at alle involverte tok tiden til hjelp og at vi justerer forventningene til innføringen i tråd med situasjonen. Jeg mener det var riktig å innføre læreplanene som planlagt, men at det fortsatt er viktig å anerkjenne at det skoleåret vi har vært gjennom har vært krevende og at det også har påvirket skolenes arbeid med fagfornyelsen.
I undersøkelsen fra Utdanningsforbundet som representanten viser til, pekes det også på læremiddelsituasjonen. Når det innføres nye læreplaner er det selvsagt viktig at også læremidlene revideres eller fornyes. Regjeringen la i arbeidet med fagfornyelsen opp til en åpen prosess, der sektoren og forlagene fikk god innsikt i arbeidet med utvikling av læreplaner. Læreplanene i alle grunnskolens fag og fellesfagene i vg1 ble fastsatt tidligere enn ved tidligere reformer, slik at også forlagene og sektoren fikk mulighet til å forberede seg før læreplanene trådte i kraft. I kontakten departementet hadde med forlagene underveis ble det også kommunisert at læremidlene ville bli ferdige i tide til skolestart.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler, og det er opp til den enkelte kommune, fylkeskommunekommune og skole å bestemme hvilke læremidler som skal brukes. Penger til å dekke de normale kostnadene til innkjøp og utskifting av læremidler ligger både kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. I forbindelse med fagfornyelsen er det bevilget totalt om lag 500 mill. kroner ekstra til innkjøp og utvikling av nye læremidler i 2020 og 2021. I 2018 og 2019 kom det i tillegg henholdsvis 55 mill. kroner og 48 mill. kroner i tilskudd til utvikling av digitale læremidler til fagfornyelsen.
Noen skoler er i dag tilnærmet heldigitale, mens andre skoler i hovedsak fortsatt baserer seg på tradisjonelle lærebøker. De fleste skoler vil ligge et sted imellom disse ytterpunktene, og det har vært ventet at mange ville benytte fagfornyelsen til å øke andelen digitale læremidler.
Den informasjonen vi har fått fra forlagene i løpet av dette året er imidlertid at læremiddelsalget har vært lavere enn det forlagene forventet. Skolene har i hovedsak kjøpt inn digitale læreverk. Vi har lite informasjon om hva som har vært begrunnelsene for de valgene kommunene har gjort, men vi antar at det er flere årsaker til det lave læreboksalget:

- Økt digitalisering gjør at kommunene satser mer på digitale læremidler. Dette henger både sammen med korona og med den generelle digitaliseringen av skolen.
- Kommunene ønsker tid og gode prosesser for å vurdere læreverkene før de går til innkjøp av læreverk, og har ikke ønsket å forhaste seg.
- Til tross for store overføringer fra staten har kommunene opplevd å ha en uforutsigbar økonomisk situasjon under korona. Læremiddelinnkjøp er store investeringer, som det kan ha vært vanskelig å gjøre i denne spesielle situasjonen.

Når det gjelder læremidler til yrkesfag vil det være enkelte av disse fagene som har få elever, og der det derfor ikke er kommersielt grunnlag for å utvikle læremidler. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av læremidler i slike fag. I forbindelse med fagfornyelsen har vi styrket denne tilskuddsordningen flere år på rad.
Vi følger med på utviklingen, og det er ingen tvil om at det har vært et krevende innføringsår. Vi får tilbakemeldinger om at pandemien blant annet går utover arbeidet i profesjonsfellesskapene siden fellestid og samarbeidstid i stor grad har gått til arbeid med smittevernstiltak. Samtidig er det gledelig at vi også opplever et fortsatt ønske og engasjement for å jobbe mer med fagfornyelsen.
Beslutningen om å innføre de nye læreplanene som planlagt ble tatt i dialog med og i enighet med de fleste partene i fagfornyelsen. Fagfornyelsen er et arbeid som det har vært knyttet mye engasjement til. Dette er læreplaner mange har ventet på og sett fram til å ta i bruk. Jeg kan forsikre representanten om at jeg jevnlig er i dialog med partene i sektoren om utviklingen og om hvordan vi best kan legge til rette for arbeidet videre. Derfor er dette også blant annet tema på de regelmessige møtene vi gjennomfører med partene om fagfornyelsen.