Skriftleg spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1720 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Svart på: 26.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor mange eiere av små og mellomstore bedrifter (og andel av de 400 000 skattyterne som betaler formuesskatt på næringseiendom) anslås å få a) 0 kroner, b) mindre enn 100 kr og c) mindre enn 1000 kroner av å gi full aksjerabatt i formuesskatten?

Grunngiving

Regjeringen har avvist konklusjonen i rapporten de selv bestilte om formuesskatten, men rapporten gjengir likefult en del deskriptiv statistikk om formuesskatt og små og mellomstore bedrifter. Av figur 1A fremgår det at 60 prosent av eierne ikke betaler formuesskatt i det hele tatt og følgelig vil 6 av 10 eiere av små og mellomstore bedrifter ikke merke full aksjerabatt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg forutsetter at det i spørsmålet vises til rapporten som Frisch-senteret, i samarbeid med Handelshøyskolen Norges miljø- og vitenskapelige universitet (NMBU), har utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, om virkningene av formuesskatten på små og mellomstore bedrifter. I rapporten studeres endringer i formuesskatten for nært eide, små og mellomstore foretak, og i tabellen på side 19 er det beregnet at 37,6 pst. av disse eierne betalte formuesskatt på unoterte aksjer i 2015.
Med denne regjeringen er formuesskatten redusert med om lag 9,9 mrd. kroner, og andelen som betaler formuesskatt er redusert. Regjeringen har prioritert endringer i formuesskatten som støtter opp under norske eiere og gjør det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet. Lavere formuesskatt øker sparingen, og høyere verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. vil kunne bidra til at en større del av sparingen kanaliseres til næringsvirksomhet. Lavere formuesskatt kan også bidra til økte investeringer i virksomheter som er avhengig av norsk egenkapital.
Departementet benytter Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt til å beregne proveny- og fordelingsvirkninger av endringer i formuesskatten. Verdsettelsesrabatten omfatter alle aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap, samt driftsmidler som eies direkte av formuesskattepliktige. I modellen kan det ikke skilles mellom aksjer og eiendeler i små eller mellomstore bedrifter og aksjer og eiendeler i større bedrifter. Departementet har derfor ikke grunnlag for å gjennomføre beregningene i spørsmålet. Uansett er et viktig poeng med formuesskattelettelsene på aksjer og driftsmidler nettopp å begrense ulemper for eiere som betaler formuesskatt og kan måtte ta midler ut av bedriften for å betale denne. Eiere av bedrifter som ikke er i formuesskatteposisjon, har ikke denne utfordringen.