Skriftleg spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1642 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 15.03.2021
Svart på: 22.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Vil regjeringen støtte et politisk arbeid for å få på plass et forpliktende internasjonalt rammeverk for antibiotika og hvilke internasjonale initiativer arbeider regjeringen med på antibiotikaresistensfeltet?

Grunngiving

Timingen for et politisk arbeid mot et internasjonalt rammeverk for antibiotika er spesielt god nå som det er stort politisk fokus på globale infeksjonssykdommer og viktigheten av forebygging og beredskap. Det er dessuten avgjørende å starte en slik prosess nå for å ha en reell mulighet til å forhindre en varslet katastrofe. Langtidsgevinstene ved å agere nå er vesentlig høyere enn de kortsiktige gevinstene ved ikke å gjøre det.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot vår globale helse. Kampen mot resistente mikrober er en global utfordring, og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å redusere resistens og antall dødsfall knyttet til antibiotikaresistens.
Regjeringens arbeid mot antibiotikaresistens har gitt resultater. I 2015 satte vi et svært ambisiøst mål: Bruken av antibiotika skulle reduseres med 30 prosent innen utgangen av 2020. Foreløpige tall tyder på at vi har klart dette målet, og de fleste andre målene vi satte oss i 2015. Både i helsetjenesten og i landbruket er det gjort en betydelig innsats for å redusere og beholde et lavt antibiotikaforbruk, og vi har klart å redusere antibiotikabruken ytterligere de siste årene.
Regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være en viktig aktør i internasjonalt samarbeid om grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Vi fortsetter å støtte internasjonale initiativer i kampen mot antibiotikaresistens, som for eksempel Joint Programming Initiative on AMR hvor Norge deltar og bidrar med midler. Norge har bidratt i arbeidet med utvikling av nye antibiotika, i hovedsak gjennom deltakelse i EU Joint Action på antimikrobiell resistens (AMR) og helsetjeneste-assosierte infeksjoner (EU-JAMRAI) hvor Folkehelseinstituttet har ledet en arbeidspakke om forskning og innovasjon i samarbeid med Frankrike. Folkehelseinstituttet ledet også tidligere arbeidet med å utvikle disse nye insentivene gjennom et EU-finansiert forskningsprosjekt, DRIVE-AB. Insentivene er designet med hensyn til både å stimulere ny antibiotikainnovasjon, men samtidig sikre forutsigbar tilgang. Folkehelseinstituttets arbeid gjennom EU-JAMRAI har vært i samarbeid med den Globale AMR Forsknings- og utviklingshuben (en organisasjon opprettet fra Tysklands G20 ledelse). Norge har også sendt nasjonale eksperter til WHO for å understøtte AMR-arbeidet i organisasjonen.
Norge deltar i tillegg aktivt på flere internasjonale arenaer hvor kampen mot antibiotikaresistens diskuteres jevnlig, og hvor ulike typer regelverk utarbeides og revideres.
I EU-sammenheng har Norge deltatt i diskusjoner rundt bruk av antibiotika som vekstfremmer, forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika i noen EU-land. I flere EU-land har veterinærer fortjeneste på salg av antibiotika, noe som etter norsk syn er svært uheldig. Den siste problemstillingen har vi fulgt opp overfor EU i forbindelse med at de nylig har revidert regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr. I tillegg har Norge gitt innspill til det reviderte regelverket for kartlegging av antibiotikaresistens. Denne kartleggingen innebærer prøvetaking for å undersøke forekomsten av antibiotikaresistens i vanlige bakterier i fôr, dyr og mat.
Norge støtter Verdens Helseorganisasjon, FNs organisasjon for ernæring og landbruk og Verdens dyrehelseorganisasjons mål om at alle land skal utvikle nasjonale handlingsplaner mot antibiotikaresistens (Global Action Plan).
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler. I Codex Alimentarius deltar Norge i arbeidet med å få til harmonisert integrert overvåking på globalt nivå, samt revidering av veileder om hvordan man skal hindre utviklingen av antibiotikaresistens.