Hege Haukeland Liadal (A): Vil statsråden sørge for en evaluering av pasient- og brukerrettighetsloven, med sikte på å få en oppdatert og moderne lov, med et forståelig språk og rettigheter som blir etterlevd i praksis?
Grunngiving
Pasient- og brukerrettighetsloven er mer enn 20 år gammel, og har siden den første gang trådte i kraft blitt endret mer enn 60 ganger. I forarbeidene står det om den opprinnelige intensjonen med opprettelsen av helselovene:
«Samlet skal de nye helselovene gi et moderne rammeverk for utvikling av et nasjonalt helsetilbud som er rasjonelt drevet, har god kvalitet og står i tjeneste for enkeltmennesket»
Ot.prp.nr.12 (1998-1999). Det kan spørres om helselovene oppfyller denne intensjonen i dag.
Pasient- og brukerrettighetsloven skal først og fremst forstås av pasienter og helsepersonell, som ikke er jurister, noe som stiller et særlig krav til et enkelt og forståelig språk i lovteksten. Slik er ikke virkeligheten. Jeg har fått tilbakemelding fra en rekke brukerorganisasjoner, de gir tilbakemelding om at Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder sjeldent mange uklare og vage bestemmelser som gir rom for ulike og kreative tolkninger. Tilbakemeldingen fra Kreftforeningens rettshjelp er blant annet at det er vanskelig å finne frem i lovverket selv for jurister, og da særlig kapittel 2 som tar for seg nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Konsekvensen av et uklart lovverk er at mange pasienter ikke får oppfylt sine rettigheter, og at svært syke mennesker må gå omveien om statsforvalteren og rettssystemet får å få oppfylt grunnleggende rettigheter.
Det er også rekke bestemmelser i lovverket, som tilgang til kontaktlege og individuell plan, som i liten grad etterleves i praksis.