Skriftleg spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1319 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 16.02.2021
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Svart på: 04.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Jobber regjeringen med å utarbeide en nasjonal digital vaktordning for tilgjengelige tegnspråktolker hele året, og når kommer den?

Grunngiving

Jeg viser til Representantforslag om en nasjonal hørselsplan Dokument 8:133 S (2019-2020), Innst. 192 S (2020-2021) og debatten i salen torsdag 11.2.21.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:26:34]: SV fremmer sammen med Arbeiderpartiet et forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal digital vaktordning for tilgjengelige tegnspråktolker hele året, minimum for helseinstitusjoner både nasjonalt og lokalt.»
Hvorfor vil ikke regjeringen, høyrepartiene, stemme for dette forslaget?
Statsråd Bent Høie [10:27:00]: Nå er det jo sånn at det er de som er på Stortinget, som må svare for hva de stemmer for og ikke, men jeg vil tro at dette handler om at det nå pågår et svært arbeid nettopp for å gjøre tolketjenesten digitalt tilgjengelig, ikke bare for hørselshemmede, men også for mange andre. Dette er et stort arbeid som er igangsatt, nettopp å sikre at tolking blir tilgjengelig digitalt i større grad i helsetjenesten.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:27:28]: Nå ble jeg veldig glad for at dere, altså regjeringen, jobber med det! Da vil jeg gjerne vite: Når kommer det?
Statsråd Bent Høie [10:27:36]: Det har jeg ikke klart for meg i hodet akkurat nå, så det må en eventuelt stille et spørsmål om senere.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Ansvaret for å sørge for tolk i kommunikasjon med døve, hørselshemmede og døvblinde følger av sektoransvarsprinsippet. Folketrygdloven gir den enkelte en generell rett til stønad til tolketjenester til arbeids- og dagliglivet. Det følger av fast og langvarig praksis at Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å formidle tolketjenester også når andre sektorer har finansieringsansvaret.
Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten har i tillegg ansvar for å gi nødvendig tolketjeneste i akuttsituasjoner, og dekke utgiftene til akutt tolketjeneste gjennom folketrygden. Dette gjelder også i tilfeller som i utgangspunktet faller innunder ansvarsforholdet i annen lovgivning.
Det har eksistert en døgnåpen vaktordning for akutt-tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde siden 1. juli 2006. Et behov defineres som akutt når det å vente til neste virkedag vil gi urimelig store konsekvenser for bruker. Akutte situasjoner kan oppstå ved for eksempel sykdom, ulykke og skade, ved brann eller ved kontakt med politiet. Den nasjonale akuttvakt-tjenesten er lagt til NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland og er betjent hele døgnet av en beredskapsvakt. Finner vakten en ledig tolk, blir nødvendig tolkehjelp enten gitt ved at tolken møter opp på avtalt sted eller ved digital tolking/fjerntolking. Innenfor tolketjenestens ordinære åpningstid blir akutte bestillinger videresendt til brukerens lokale tolketjeneste, der akutte tolkeoppdrag blir prioritert.
I perioden 1. september til 31. desember 2020 kom det om lag 100 henvendelser som var vurdert som akutte til akuttvakttelefonen. Om lag halvparten av oppdragene løses ved digital tolking/fjerntolking, som per i dag kan løses gjennom to ulike plattformer:

• Bildetolktjenesten er en tjeneste som tilbys til døve, hørselshemmede (og i noen få tilfeller døvblinde). Bruk av bildetolktjenesten forutsetter en spesiell app/programvare. Tolken må befinne seg i tolkestudioet på hjelpemiddelsentralen. Åpningstid er 8-22 mandag til fredag, med avvikende åpningstider under høytider.

• En ny løsning for fjerntolking som innebærer at frilanstolker også kan tolke via skjerm, såkalt videotolking, er tatt i bruk fra 2020. Brukeren bestiller her tolk som vanlig. Tolketjenestene vil finne rett tolk til oppdraget, og tolkebrukeren får sendt lenke som skal benyttes i tolkesituasjonen. Denne løsningen er fremdeles på et utprøvingsstadium. Med mer erfaring vil man bedre kunne vurdere til hvilke typer oppdrag videotolk egner seg godt for. Løsningen egner seg per i dag kun til planlagte oppdrag, da det må settes opp videomøte av formidlingstjenesten. Det kan tenkes at tilgjengeligheten til tolker som kan tolke i akutte situasjoner digitalt vil øke noe som følge av dette.

Jeg gjør samtidig oppmerksom på at ansvaret for liv og helse ligger hos nødetatene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap lanserte i 2018 Nød-SMS, en tjeneste som gir døve, hørselshemmede og talehemmede mulighet til å kontakte nødmeldesentralene direkte via SMS.
Dekningsgraden på akutte tolkeoppdrag er gjennomgående høy. Arbeids- og velferdsetaten jobber kontinuerlig for å gi døve, hørselshemmede og døvblinde en bedre tolketjeneste. Det at det er tatt i bruk nye løsninger for digital tolking og driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten ble styrket med 31,8 mill. kroner i 2021. Dette innebærer at antallet fast ansatte tolker i tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde kan økes med inntil 34 årsverk.
Å innføre en døgnkontinuerlig vakttjeneste, med et visst antall avsatte tolkeressurser med døgnkontinuerlig tilgjengelighet til å påta seg digital tolking, vil medføre en stor ressursinnsats fra tolketjenesten. Dette vil gå ut over muligheten for å dekke andre viktige tolkeoppdrag på dagtid, hvor etterspørselen er betydelig større. Høsten 2020 var det 3 akutte tolkeoppdrag etter stengetid i løpet av 4 måneder. I denne perioden var åpningstid 8-24 pga. pandemien. Pga. manglende etterspørsel er åpningstiden nå tilbakeført til kl. 22.